Panikk i kulissene

I dag tittet jeg innom Emmeline og stor ble min forskrekkelse da jeg så bunadsbeltet som Emmeline har fått sydd seg. For var det ikke mistenkelig likt mitt bunadsbelte?? Jeg har har aldri sett noen før som har maken belte som meg, trodde mitt var helt unikt.

Nå har jeg ikke brukt bunaden min på 5 år,(den begynte plutselig å krympe så veldig i skapet) så jeg måtte hjem å finne ut hvordan beltet mitt egentlig så ut. Som tenkt så gjort, men skrekk og gru, jeg fant jo slett ikke hverken, belte, brystduk, skjorte eller forkle. Jeg endevendte hele garderoben, kjente jeg ble lett svett og panikken steg. Hadde jeg klart å kaste alt i vanvare????? Og hadde ikke Emmelines belte vært umontert så hadde jeg nesten mistenkt henne for å ha stukket av med mitt. Men så etter å ha fått litt mat i kroppen, fant jeg endelig alt sammen nederst i den skuffen jeg trodde det var, det var bare innpakket i noe annet enn jeg trodde det var innpakket i.

Bunaden min er forresten også et slikt man tager hva man haver prosjekt. Jeg har hatt den i 20 år og den er samlet inn del for del fra "syv prestegjeld". Det aller meste er arvet fra enten den ene eller den andre, det eneste jeg måtte kjøpe var stakken og skoene. For ca 10 år siden måtte jeg bytte ut skjorten og forkleet for de var blitt for gamle og morkne, men jeg fikk laget kopier av de gamle så de er fremdeles unike.

Her er altså beltet  ikke likt Emmelines, men ikke så veldig langt unna. Beltet mitt er nærmere 200 år gammelt og ble opprinnelig brukt som bukseseler til herrebunad. Brystduken er det min eks-svigermor som har sydd. Jeg har i noen år hatt som målsetning å komme inn i bunaden igjen, men må nok snart bite i det sure eplet og få sydd meg et nytt liv. Det blir ikke bunad til 17 mai, men det hadde vært kjekt å hatt bunad når jeg skal i bryllup i Kina til høsten. :)