fredag 24. april 2015

Ha det på badet

Noen ganger må jeg innrømme at jeg savner badet vi hadde i 8 etasje, der hadde vi jo fått det akkurat slik vi ville ha det. Nå har vi to bad her i huset og jeg er igrunnen ikke spesielt begeistret for noen av dem. Det store badet er helt greit med hvite fliser på veggene og grå på gulvet. Et kjempesvært hjørnebadekar fungerer for det meste som støvsamler og baderomsmøblene er upraktiske synes jeg. Drømmen er et mindre,ovalt badekar, nye baderomsmøbler med dobbel vask og helst også nye fliser, men det ligger et stykke fram før det blir prioritert.
                
Heldigvis kan man gjøre noe med enkle grep, litt inspirasjon fra instagram, nytt håndkle og en ny krakk og badet ble straks mye mer levelig. Jeg har til og med sluttet å irritere meg over det svære badekaret. 
   
Slik så badet ut i prospektet, det skulle ikke så mye til for å gjøre det litt varmere og mer innbydende. Det andre badet derimot trenger nok litt mer en et nytt håndkle, men det er en helt annen historie. 

Ønsker alle en fin helg. 
              
 





onsdag 18. mars 2015

Veien blir til mens man går

Ting blir ikke alltid som man ser for seg, noen ganger blir det helt annerledes. Sofakroken vår er et eksempel på det. Etter mye prøving og feiling, flytting på møbler og fintenking falt ting plutselig bare på plass av seg selv. Sofaen ble plassert der jeg opprinnelig hadde tenkt å sette den,  nok et bevis på at man ofte bør følge sin første intuisjon. 
                      
Eller ikke helt, for min første intuisjon var at jeg ønsket meg en tempeltavle på veggen bak sofaen. Isteden ble det en litt spesiell bildevegg med en gammel bondeantikvitet i fokus, så istedenfor å bruke tusenvis av kroner på en tempeltavle brukte vi kroner null på veggdekoren.  Man tager hva man haver. Noe nytt ble det likevel, lampen kjøpte vi hos Dr.Lykke, jeg bestilte den en onsdag kveld og fredag før 12 ble den levert på døren, helt utrolig. Teppet er kjøpt på Bohus og et par nye putetrekk ble kjøpt på HM home. 
                      
                     
Rammene er fra diverse epoker, jeg hentet dem ned fra loftet, de ble fylt med bilder fra interiørblader, postkort og ordtak jeg har printet ut. Foreløpig har vi bare satt et lite bord bak sofaen, men med tiden skal vi snekre et konsollbord i sofaens lengde, i påsken kanskje. 

                       
Jeg er kjempefornøyd med hvordan sofakroken vår til slutt ble, miksen av gamle familieklenodier og moderne elementer som den tøffe Hollywood lampen synes jeg ble vellykket. Nesten litt imponert over meg selv. 

                            
Det gjenstår ennå noen småting som konsollbordet, noen lamper og en stol. Mest sannsynlig blir det en Storsele stol fra Ikea, den svarte i rotting vet dere, tror den kunne passet fint inn her. 

Ha en svimlende flott dag videre, ja jeg svimler dessverre igjen etter å ha vært veldig bra lenge. Kjedelig, men krysser fingre og håper det snart går over. 



 
   

søndag 15. mars 2015

Fornyelse med maling, marsutfordringen

NIB har i samarbeid med Jotun en marsutfordring som jeg hiver meg med på i siste liten. 

Maling er magi, noen strøk med maling kan forvandle det meste. Jeg har brukt fargen Dempet Sort til mye her i huset. Her er dører, trappegelender og flere møbler malt med den fargen. Spesielt fornøyd er jeg med spisestuen som ble totalforvandlet etter noen strøk med dempet sort. 

                    
Et bevis på at gamle møbler ikke bare kler hvitt, jeg er iallfall kjempefornøyd med at jeg våget svartmale tilværelsen litt. 

Se mange andre flotte bidrag hos NIB. 

http://norskeinteriorblogger.no/2015/03/01/mars-utfordring/ 

torsdag 12. februar 2015

Ting tar tid når man lurer på hvor skapet skal stå

Ting tar virkelig tid, spesielt når helsen har skrantet en stund. Nå er jeg heldigvis på vei tilbake, selv om jeg fremdeles går rundt å svimler i perioder. Var hos en spesialist for et par uker siden og fikk vite at slik kommer det mest sannsynlig til å være i et års tid, så det er bare å smøre seg med tålmodighet. Årsaken er et ganske alminnelig forkjølesesvirus som har slått seg på balansenerven istedenfor å bryte ut som vanlig forkjølelse, det er iallfall teorien. Uansett, jeg er mye bedre og jobber nå 50%, håper på å snart være tilbake for fullt. Nok om det, nå er det interiør jeg skal skrive om. Vi er endelig (nesten)ferdige med stuen, gulvet er ferdig malt og vi har fått det meste av møbler på plass. 

                                 
      
Stuen vår er ganske stor, men litt vanskelig å møblere, så nå har jeg flyttet rundt på møbler og prøvemøblert i ukesvis. Til slutt kom jeg fram til dette resultatet. Det sorte skapet hører egentlig hjemme i spisestuen og skal tilbake dit når vi bare har fått bært opp et gammelt eikeskap opp fra soverommet. Det er fryktelig tungt så vi må få samlet sammen noen sterke karer før det kan skje.
                                   
Her er bilde av eikeskapet fra da vi bodde i 8 etage, nå skal det få komme til heder og verdighet igjen i stuen.Jeg har spurt ekspertisen, interiørdamer som vet hva de driver med og meningene har vært litt delte om det.  Så nå krysser jeg fingre og håper at det brune skapet blir fint i salongdelen, har fått beskjed om at det ikke blir bært ned igjen når det først er kommet opp. 

                               
På dette bildet som ble tatt før gulvet ble malt er det sorte skapet på sin rettmessige plass,men dere kan tro det jeg har grublet og grunnet og lurt meg halvt ihjel på om vi skulle ha det her eller der. Om det skal stå med salongen så må vi kjøpe noe nytt å ha i spisestuen og jeg er jo som dere vet litt fan av å tage hva man haver. Og vi haver jo et flott gammelt eikeskap som nå står bortgjemt på soverommet. 
                     
Nå er gulvet malt i fargen Form og jeg er veldig fornøyd med gulvet. Det var kjekt å få spisebordet på plass igjen, det har stått på kjøkkenet et par måneder. 
                     
Et par nyinvesteringer har vi også gjort, to nye tepper er kjøpt inn og også to Strandmon stoler i blått med tilhørende forskamler. Vi mangler forresten en forskammel ennå, så jeg er inne på IKEA sine sider flere ganger i uken for å sjekke om de har fått dem inn igjen.
                  
                   
Litt nytt interiør er også kommet i hus, et pledd, noen lykter og en kurv til strikketøyet (ikke at jeg strikker så mye da).  Det mangler ennå litt, noen lister og litt maling her og der, antenneledningen ligger tvers over gulvet etter at vi flyttet TVen. Noen lamper mangler vi også, vi får ta det litt pø om pø som min mor alltid sa. 
 
Vi får satse på å bli helt ferdige om ikke alt for lenge. Nye prosjekter venter, først og fremst står kjøkkengulvet for tur, det skal males i samme farge som gulvet i stuen. Badet oppe bør også få seg en liten makeover sånn etterhvert og så har jeg veldig lyst å pusse opp soverommet snart. Sånn går nu dagan, noen som kjenner seg igjen??? 

  
    


 

lørdag 3. januar 2015

Bryllup og julefeiring på den andre siden av jordkloden

Riktig godt nyttår til dere alle. Jeg skrev i mitt forrige blogginnlegg at julen kom til å bli annerledes for oss. 18 desember satte vi oss på flyet og fløy halve jorden rundt, til Fillipinene. Det ble mildt sagt en svært så annerledes julefeiring. Vi holder fremdeles på å fordøye inntrykkene og opplevelsene fra turen. Grunnen til at vi reiste til Fillipinene var at min sønn skulle gifte seg der nede og gift ble han til gangs. 
Selve bryllupet ble holdt på Mount Malarayat Golf og country club, et enormt anlegg som ligger vel en time fra Manila. Eller en time og en time, vi brukte nesten tre timer på turen fra flyplassen. Vi bodde på hotellet her i en uke og ble behandlet som grever. Desverre fikk vi fire dager med regn og kraftig vind, så alt ble litt annerledes enn vi hadde forespeilet oss. I området rundt golfklubben var det ikke så mye annet å gjøre, dessuten ble vi frarådet å gå utenfor området alene, det er mye fattigdom og kriminalitet på denne delen av Fillipinene. Vi spøkte litt med at vi var blitt plassert i et luksusfengsel. 
Trafikken på Fillipinene er nesten verdt et blogginnlegg i seg selv, der var det anarki som rådet, vi klarte ikke å se at noen fulgte en eneste trafikkregel, vikeplikt var et ukjent fenomen, rundkjøringer og trafikklys like så. Det var egentlig bare om å gjøre å kjøre på og håpe på det beste. Da jeg spurte sjåføren vår om det var påbudt med sikkerhetsbelte fikk jeg bare et rart blikk tilbake. Kanskje ikke så rart når syn som dette var helt vanlig der nede. 
                            
Bryllupet var en påkostet affære, det var så mange involverte i kulissene at jeg mistet helt oversikten. Vi hadde madam bryllupsplanleggeren, en bryllupskoordinator, en make up artist og hans medhjelper, hva medhjelperen egentlig gjorde var meg en gåte, det eneste jeg så han gjorde var å holde en rettetang et par minutter. Foruten var det ennå en sminkør som sminket brudepikene.  Det var påkledere og ikke minst var det er helt kobbel med film og kamerafolk som foreviget hvert sekund av dagen. På hotellrommene mens de gjorde seg i stand var det fotosessioner av både brud og brudgom og før festen var omme hadde teamet laget en fantastisk film fra dagen. 
Make up artisten var profesjonell og han sminket og ordnet håret både på bruden og på oss mødrene. Så nå har jeg for første gang i mitt liv blitt sminket med air brush sminke, huden ble perfekt og sminken ellers ble også veldig bra. I håret fikk jeg et flott smykke, jeg følte meg veldig fin og da den sjarmerende lille ringbæreren kom å sa at jeg var beautiful ja da var dagen min reddet. Brudens kjole var en drøm, jeg har sjelden sett vakrere kjole. Den ble forresten behørig fotografert før bruden fikk den på seg, de hadde den på en byste som de bar rundt og fotograferte flere steder på anlegget. 
                                  
                              
    
Og om det var mange involvert i kulissene så var det nesten like mange som var involvert i selve seremonien. Det var som i norske brylluper forlovere og brudepiker, forutenom var det også en liten gutt som var pengebærer, en ringbærer, to småjenter som var lysbærere, dessuten seks vitner/sponsorer som skrev under på papirene nøye overvåket av forloverne. Og om det ikke var nok så var det også to unge par som skulle henholdsvis legge et slør over brudeparet og legge et tau over dem for å binde dem sammen. Også alle foreldrene var involvert, vi fulgte våre respektive barn opp løperen. Selve vielsen var en besynderlig seanse holdt av en dommer. Han talte i det vide og brede om Fillipinske lover, om hvor mange års fengsel man kunne få om man f.eks var utro eller om man slo sin ektefelle. Han holdt på i nesten en time og vi tenkte at dette var slik det ble gjort på Fillipinene. Det viste det seg at det ikke var, for da vi snakket med den Fillipinske familien etterpå viste det seg at en borgerlig vielse der nede er forholdsvis lik den norske. 

                              

Og så var det selve bryllupsfesten,veldig annerledes enn hva vi er vant til.  Den var kort og hektisk med en visevert som mest av alt minte meg om Gok, han fra "How to look good naked" vet dere, tenk dere ham på speed, da har dere viseverten. Brudeparet ble plassert på en scene med kulisser som minte om er hjem og alle bryllupsgjestene skulle behørig fotograferes med dem både en og flere ganger. Det hele ble avsluttet med et fyrverkeri og klokken ni på kvelden var festen slutt. Eller kanskje det var da den begynte, for da kom vinen fram og vi norske festet til langt ut de små timer sammen med noen av de Filipinske gjestene som også bodde på hotellet. 
                            
Julaften feiret vi hos min svigerdatters familie, det var veldig koselig og veldig annerledes enn vi er vant til på tross av at vi etter brudens ønske hadde med oss pinnekjøtt. Det falt forresten godt i smak hos familien og hver eneste pinne ble fortært. Ute på terrassen var karaokeanlegget koblet opp og vi sang karaoke så det ljomet før vi fikk omvisning i husene til to av brudens brødre som hadde bygget seg noen flotte hus like i nærheten av foreldrene. Nesten alle søsknene jobber i utlandet så etter Fillipinske forhold er de ganske velholdene. 
                               
    
Første juledag reiste vi videre til en øy som heter Palawan, men det er en helt annen historie. Vi kom hjem nyttårsaften midt på dagen, trøtte som strømper etter å ha reist i over 30 timer. Klokken syv om kvelden la vi oss og sov oss gjennom hele nyttårsfeiringen, så nyttårsaften ble også helt annerledes enn den pleier. 

Helsen er heldigvis bedre og mandag skal jeg begynne å jobbe 50%, jeg krysser fingre og håper det går bra. 

Fin ny uke til dere alle. 

                                  





     

søndag 14. desember 2014

Madonna med barnet

Det er tredje søndag i advent, julen nærmer seg med stormskritt. Her i huset har det vært dårlig med juleforberedelser i år, naturlig nok siden det dumme viruset på balansenerven har slått meg mer eller mindre ut. Dessuten blir det en litt spesiell jul for oss i år, hvorfor skal dere vite når julen og året er omme. Men uansett virus eller ikke virus, det blir ikke jul uten at jeg får tatt fram min Madonna. 

                                 
Her er hun, den dyreste julepynten jeg noensinne har kjøpt. Jeg var nyskilt og hadde omtrent ikke en krone til overs, men likevel gikk jeg hen å kjøpte denne figuren som da, i 1996, kostet over 600 kroner. På et vis ble hun et symbol på mitt nye selvstendige liv. Hun har nå fått tilnavnet the fallen Madonna fordi hun for 4 år siden falt i gulvet og både hun og Jesusbarnet mistet hodet i det fatale fallet. I desember 2012 hadde jeg et innlegg om henne. Når jeg blogger fra I pad får jeg ikke til å legge ut en link, men her er iallfall webadressen til det innlegget. 
   http://mantagerhvamanhaver.blogspot.no/2012/12/the-fallen-madonna-reprise.html
                            
Hodene har nennsomt blitt limt på igjen og i år har the fallen Madonna fått selskap av en annen Madonna, hun ble kjøpt i Betlehem for to år siden, hvilket sted er vel mer naturlig å kjøpe et ikon med bilde av Madonna med barnet på? 
   
                             
Sammen med noen gamle rammer fra loftet ble dette vårt lille sakrale hjørne. Ingen av oss er spesielt religiøse, men jeg regner med at min salig farmor hadde satt pris på julepynten på det gamle bordet som en gang var hennes. 
                                
 Dårlige bilder, ja jeg vet, med mobilkamera, dårlige lysforhold og et hode som svimler får jeg det ikke bedre dessverre. 

Jeg regner ikke med det blir flere blogginnlegg fra meg før jul, så jeg benytter anledningen til å ønske dere alle en riktig god og fredfyllt jul. 

                                   Juleklem fra Kari

 

tirsdag 2. desember 2014

Det blir likar i morra

Min virus på balansenerven, på latinsk Vestibularis nevritt drar ut i langdrag. Pr i dag er jeg helt i kjelleren og strever med å se lyset i tunnelen. Utmattetheten som er en del av sykdommen har slått meg helt ut og jeg har dager der depresjonen er altoverskyggende. Det skal overhodet ingenting til for å vippe meg helt av pinnen og dagene går med til å prøve å kravle seg opp igjen fra dypet. Jeg som normalt er en psykisk sterk og positiv person er enkelte dager forvandlet til en skjelvende geleklump og en sippedokke av dimensjoner. Jeg vet at jeg bør være fysisk aktiv og jeg hadde en lang periode der jeg var ute på tur hver dag, men etter jeg fikk et skikkelig tilbakefall så har jeg gått helt i frø har rett og slett ikke klart å finne energien til å dra meg selv over dørstokken. Jeg vet jeg må og i morgon skal eg byrja et nytt og betre liv. 
                    
     
I dag fant jeg en svært nyttig webside og et lite treningsprogram som jeg skal gjennomføre hver dag. I forrige uke var jeg og legen min på møte med min arbeidsgiver, det ble foreslått at jeg skal få hjelp av ergoterapeut for å komme tilbake i jobb, håper det kommer til å fungere. Jeg har store problemer med å konsentrere meg foran en dataskjerm når jeg sitter oppreist, når jeg ligger går det bedre, så dette skriver jeg liggende på sofaen støttet opp av puter. Hvis jeg måler svimmelheten fra en skala fra en til ti så kan jeg beskrive den litt bedre. Når jeg ligger slik som nå ligger den på 2, når jeg reiser meg og går litt rundt skrues den opp på 4-5, er jeg litt mer fysisk aktiv går den opp til 6-7, men om jeg skal gjøre noe som jeg trenger å konsentrere meg om så skrues den opp på 10 og da blir det komplett umulig å konsentrere seg om noe som helst.  

Her kan dere lese mer om virus på balansenerven. 

http://www.balanselaboratoriet.no/en_vei_ut_av_svimmelheten/selvhjelpspakke/vestibularisnevritt.html

                 
Innimellom har jeg noen gode dager, i helgen f.eks hadde jeg noen dager med energi nok til å finne fram litt julepynt og skape litt julehygge i heimen. Selv om slike dager er gode så er det desto mer deprimerende å miste alt av energi og pågangsmot igjen de påfølgende dagene. I det siste har også Jon Blund glimret med sitt fravær, noe som helt sikkert ikke hjelper det minste på tilstanden. 
                
 Det blir en ond sirkel som det er vanskelig å komme seg ut av, men jeg skal klare det. I morgen skal jeg trosse svimmelhet og utmattelse og komme i gang med treningsprogrammet, nå skal jeg kravle meg ut av denne hengemyren. Min kjære skal ikke komme hjem fra jobb flere dager og finne meg som et slakt på sofaen eller hulkende i sengen.

 Jeg får si som Gjertrud i The julekalender " Det blir likar i morra" Det er jeg bare nødt til å tro.