Smaken av Kroatia

Ja nå er det jammen lenge siden jeg har blogget, jeg er nok i feriemodus ennå selv om jeg har vært i jobb en hel uke. Vi har tilbragt noen deilige ferieuker i Kroatia. Vi gjorde som i fjor, reiste ned uten å bestille hotell og loffet rundt på øyene. I år var det mye mer behagelig temperatur der nede, det lå på rundt 30 grader, i fjor lå temperaturen på rundt 40 nesten hele tiden. Puh...

 I dag har vi laget karbonadekaker med smak av Kroatia. Jeg skar litt choritzo lignende pølse som vi kjøpte på øyen Vis opp i småbiter og blandet i karbonadedeigen. Et halvt glass med fetaost blandet jeg også oppi. Reultatet ble fantastisk. Som tilbehør hadde vi salat med olivenolje fra Supetar på øyen Brac. Den beste olivenolje jeg har smakt, da jeg fikk den servert med brød på en retaurant så glemte jeg omtrent resten av maten.  Kunne spist meg mett på brød, olje og litt salt der. De laget olivenoljen selv og heldigvis solgte de flasker med olje også.

Selv om det ikke er mer enn halvannen uke siden vi kom hjem så føles det som det er en evighet siden vi var der nede. Vi loffet som sagt litt rundt, første stopp var øyen Vis der vi bodde på samme sted som i fjor. Det var som å komme hjem for vertskapet der tok imot oss som om vi skulle være familie. Vis er framdeles favorittøyen vår, selv om vi også likte oss godt på Brac der vi var både i Bol og i Supetar.  Bildet over er fra Bol.

I Bol bodde vi standsmessig i villa med svømmebasseng midt i en olivenlund. Ellers hadde vi overnattingsteder av litt ymse kvalitet, men alltid rent og OK senger og det er jo det viktigste. 

Den største opplevelsen vi hadde der nede var da vi svømte i den grønne grotten som ligger på Vis.  Det å svømme i grotten var i seg selv fantastisk, men vi var så heldige at  Julian Rachlin som er en stor fiolinist sto på en båt inne i grotten og spilte akkurat mens vi var der. Vi svømte rundt i den vakre grotten som hadde et hull i taket a la Pantheon der sollyset strømmet ned samtidig som de vakreste toner ble tryllet fram fra mesterens fiolin. Magisk!!!

Slutten av ferien ble litt kjip, jeg var så uheldig å tråkke over og forstue foten (trodde jeg), det viste seg senere at det var et avrivningsbrudd nede i foten. Nå går jeg rundt med bandasje og med Ekko sandaler og håper at bruddet gror snart så jeg kan gå med normale sko igjen.

Nå er det striskjorte og havrelefse igjen og selv om det ikke er mer enn halavannen uke siden vi kom hjem føles det allerede som en evighet siden.

Jeg har vært dårlig på kommentering i det siste, det kommer for det meste av at jeg ikke helt får det til fra I paden. Jeg klarer å begynne å skrive, men om jeg skriver noe feil og vil rette det opp igjen så får jeg ikke skrive mer. Det er frustrerende og jeg skjønner ikke hvorfor det skjer, normalt er jeg jo ikke så klønete med data.

Håper alle har/har hatt en flott sommerferie.

Klem fra Kari

London calling

Vel overstått nasjonaldag og pinse alle sammen, vi tilbragte disse dagene i London sammen med alle guttene våre.Så mange bloggbare bilder ble det ikke, men her er da noen.

Denne skjønne sykkelen fant jeg utenfor en butikk på Picadilly Circus. Akkurat da jeg skulle til å ta bilde av den så satte det seg en kar ned rett bak den, tror jeg stønnet høyt da for han spratt fort opp igjen og lot meg få ta bildet mitt.

17 mai var det litt surt og hustrig så kåpe og sjal kom godt med, vi vandret rundt halve London og var skikkelig turister.

Det eneste som kunne minne om17 mai var frokosten i rødt, hvitt og blått. Pannekaker med gresk youghurt, bær og lønnesirup var aldeles nydelig, men kanskje litt mer dessert enn froskost for min gane.

Mens gutta så på foppball var jeg og min skjønne svigerdatter rundt å tittet i butikker, denne elefantlampen hadde de på Zarah Home, den var gjerne mer spesiell enn fin akkurat denne da. Jeg kom tomhendt ut igjen, av en eller annen grunn shopper jeg lite når jeg er i London, men jeg skulle ønske at jeg kunne tatt med hjem disse skjønne blomstene.

Det var herlige dager og tiden fløy alt for fort, et av høydepunktene var da vi besøkte lydstudioet min eldste sønn jobber i og jammen spilte vi ikke inn et par sanger også, så nå har vi julegaver til hele familien. Haha

Ha en fortsatt strålende uke, våger vi håpe på at sommeren kommer på besøk igjen???? Litt urettferdig at den var på visitt akkurat de dagene vi var borte. 

Klem fra Kari

Feliz Navidad

Julen er over for denne gang, julen som i år ble feiret i sydlige strøk, nærmere bestemt i Las Palmas. Julestemningen glimret riktignok med sitt fravær, det var egentlig litt mer sommerferiefølelse enn julefølelse. Når folk sa god jul føltes det helt surrealistisk. Bildet under illustrerer vel egentlig julen i Las Palmas, haha kanskje det er opptak til neste års adventsserie "Nissene på stranden".

 Et lite bilderas av julestemningen på Gran Canaria, ingen kan si de ikke prøvde.

 

En nydelig juledekorasjon på en av byens restauranter.

 Julestjerner i gamlebyen.

 Betlehem, et kunstverk av sand.

 Julegate i Santa Brigida.

 Juledekorasjon i kirken i Artenara.

 Vi bodde midt på Playa Canteras, med nydelig havutsikt. Temperaturen var behagelig norsk sommertemperatur. Litt kjølig om kvelden og enkelte dager også. Jeg prøvde meg på et bad i sjøen, det var mildt sagt friskt og det ble med det ene forsøket.

Som dere ser, utsikten fra hotellet var upåklagelig.

Og når jeg snakker om utsikt: Et av høydepunktene var en tur opp til Artenara den høyesteliggende byen på Gran Canaria. Det var et aldeles nydelig sted, vi satt lenge på en restaurant som var bygget i en hule. Utsikten derfra tok omtrent pusten fra oss og lammeskanken vi fikk servert var også ukens kulinariske høydepunkt. Solnedgangen herifra var aldeles nydelig.

Her er bildet av årets juletre og årets gavehaug, vi måtte jo ha juletre. Julaften kledde vi oss opp og åpnet gavene før vi gikk ut å spiste en 3 retters middag på en koselig restaurant. Maten var god og stemningen upåklagelig. 

Vi kom hjem i går til et regnfullt Bergen, det føles nesten helt uvirkelig at det bare var i forgårs vi satt i T-skjorte på 1300 meters høyde og skuet utover det fantastiske fjellandskapet og Roque Nublo.

Det var helt klart en annerledes jul, i morgen skal vi feire en mer tradisjonell nyttårsaften. 

Takk for det gamle kjære bloggvenner, så blogges vi igjen utpå nyåret. 

Nyttårsklem fra Kari

Bloggemøte i den Hellige stad

Da er vi hjemme etter en ukes ferie i Jerusalem, det kommer et skikkelig reisebrev senere, i dag vil jeg bare gi et lite livstegn fra meg. Det har vært en begivenhetsrik uke, vi har vært på gjetermarkene i Betlehem, vi har besøkt fødselskirken, gravkirken, vi har vandret Via Dolorosa, vi har vært i ørkenen, vi har badet i dødehavet, vi har sett en ortodoks prest stjele syltetøy på hotellet.

Med meg hjem i kofferten er bl.a. dette ikonet som jeg kjøpte i Betlehem.

Denne gjeteren her falt jeg pladask for da jeg vandret opp Via Dolorosa, akkurat da passet det ikke å kjøpe det. Da jeg kom tilbake til gamlebyen for å kjøpe det så fant jeg selvfølgelig ikke butikken igjen. Jeg lette i flere dager, men tilslutt fant jeg den heldigvis. Nå skal gjeteren komme i glass og ramme her.

Og tror dere ikke jeg møtte skjønne Bente fra Loftkroken like i nærheten av Getsemane hagen??? Jeg visste jo hun var i Israel sammen med en stor gruppe fra Ålesund. Vi har spøkt med at vi sees i Jerusalem, men helt alvorlig hva var oddsen for at vi plutselig skulle befinne oss på samme sted til samme tid??? Det var bare så utrolig moro. Jeg satt meg tilfeldigvis på en mur ved siden av et par unge menn,oppfattet de var fra Norge og spurte hvor de kom fra. Da de svarte Ålesund spurte jeg om de ikke tilfeldigvis kjente Bente, det gjorde de. Hele gruppen til Bente var på vei videre, så det var  grevens tid jeg snakket til disse unge mennene. Dere kan tro det var gledesstrålende møte, jeg tror vi hoiet, lo og klemte på hverandre i minst ti minutter til stor forlystelse både for hele gjengen fra Ålesund og for mitt reisefølge. Det ble riktignok et kort møte, men likevel må jeg si det var et av høydepunktene på turen.

Nå er det snart leggetid her, vi måtte opp halv to i natt for å reise til flyplassen, flyet gikk 5.30 i morges og man må være på flyplassen minst 3 timer før. 

Ønsker alle en kjempefin helg, mandag skal jeg faktisk begynne å jobbe igjen, har fått et vikariat noen måneder. Gleder meg veldig til det. :)

Klem fra Kari

Dubrovnik, et reisebrev

På tide å ta siste del av reisebrevet fra Kroatia, vet at reisebrev ikke er de mest populære innleggene i en interiørblogg, men dere får bære over med meg. Jeg har forresten tatt et interiørbilde spesielt med tanke på bloggen. Det følger lengre nede, dere kan glede dere til å få se noe helt enestående. 

Etter herlige dager på Vis satte vi nesen mot Split igjen og der gikk vi ombord på en buss og dro til Dubrovnik. Bussen fulgte hele Makarska rivieraen og vi kjørte også igjennom Bosnia Herzegovina. Bosnia har en liten kystsripe på ca 2 mil som deler Kroatia i to. Bussen var en lokalbuss med mange stopp på veien, dessuten en buss helt uten air condition. Det var ikke akkurat en komfortabel busstur i ca 40 graders varme. Turen tok ca 5 timer, så det var godt å komme fram. På busstasjonen sto de i kø med lappene sine, accomodation, accomodation ropte de i munnen på hverandre. En av de framste viste oss bilder av en flott leilighet med et flott baderom og stooor dusj. Prisen var også meget behagelig, faktisk ikke mer enn 300 kroner natten, så vi bet på. Haha du kan tro jeg ble lang i masken da vi ble vist inn i et rom der sengene sto anføttes og hele badet var mye mindre enn dusjen som han hadde vist bilde av. Men vi aksepterte likevel, vi var trøtte og varme og mer eller mindre utslått av hele bussturen. Dessuten var det et pent område med sjøutsikt.Til tross for at det var et meget enkelt rom så hadde de gjort seg flid med lekre detaljer i interiøret.

Haha hva kan man si om noe slikt da?? Ikke akkurat Anne på Landet som har stått for stylingen her. 

 Gamlebyen i Dubrovnik er unik og vakker, gatene er dekket med marmor som er så blankslitt at den skinner. I de trange små gatene som ligger langs byens hovedate Stradun ligger restaurantene på rekke og rad. I gamlebyen var det en helt annen kultur enn der vi hadde vært før, her var det innkastere på restaurantene og kelnerne var meget vennlige og servicemindede. På en flott og dyr restaurant  prøvde jeg meg en kveld på en Dalmatisk spesialitet som jeg syntes hørtes spennende ut, kastrert hane i en saus med appelsin og honning. Men for å si det som det er så hadde de nok kastrert den stakkars hanen helt forgjeves, det smakte overhodet ikke. Heldigvis var vinen god.  Jeg skulle så gjerne ha vandret mye mer rundt i de spennende trange gatene og tatt en tur på muren rundt byen, men som jeg har sagt før, det var ulidelig varmt så vi måtte bare komme oss ut på øyene.

Et lite steinkast fra havnen i gamlebyen ligger øyen Lokrum, dit tok vi turen en dag. En skjønn liten øy med et gammelt kloster og en botanisk hage. Der vandret påfuglene fritt rundt blandt folk og bruste med fjærene. 

Vi tok også en dagstur med båt til 3 øyer i Dubrovnik området. Turen kostet oss 220 kroner pr. person og varte hele dagen. Ombord fikk vi mat og drikke inkludert i prisen. Etter mye mat som hadde vært såder var vi rimelig skeptiske til maten vi skulle få servert ombord, men all vår skepsis ble gjort til skamme. Det måltidet var faktisk noe av det beste vi spiste de tre ukene vi var i Kroatia. Nydelig grillet kylling med smakfulle salater til. Absolutt noe å anbefale videre. 

 En av øyene vi besøkte var Lopud som er en bilfri øy, den forelsket vi oss pladask i så dit vil vi gjerne også tilbake.

Noen vakre solnedganger fikk vi også med oss i Dubrovnik, dette er fra Copa Kabana stranden. På den stranden hadde jeg også en, for meg, helt surrealistisk opplevelse, jeg lå å svømte helt ute med sperringene da et gigantisk cruiseskip passerte bare noen hundere meter borte. Der lå jeg og duppet i bølgene av cruiseskipet mens jeg så at solen gikk sakte ned. For meg som ikke lærte å svømme før i fjor var dette noe jeg aldri hadde trodd jeg noesinne kunne oppleve. Nå drømmer jeg om å svømme med delfiner. 

Ja vi elsker Kroatia, men vi elsker også de Greske øyer, vi har helt klart et lite luksusproblem. Verden er stor og vakker, så mange steder som står på ønskelisten. i første omgang er det Jerusalem som står for tur. Dit skal vi i oktober.

Ha en strålende flott ny uke, solen skal skinne over oss noen dager nå og det er jammen ikke så aller verst her i gamlelandet heller. 

Klem fra Kari

O island in the sun, et reisebrev fra Vis

Etter noen dager i Split satte vi nesen mot Vis som er den ytterste bebodde øyen i Kroatias skjærgård. Den ligger ca 50 kilometer fra fastlandet og har blitt brukt til miltært formål pga sin strategiske beliggenhet. I 1989 ble øyen tilgjengelig for oss turister. Heldigvis for det, vi forelsket oss så til de grader i denne øyen at vi rett og slett ble værende der i 12 netter.

   Vi gikk av fergen og møtte på en eldre mann med stråhatt som tilbød oss rom. Huset lå litt oppi fjellsiden og vi slet oss oppover i 40 graders varme med sekken på ryggen, da vi kom opp så vi at beliggenheten var verd hver svettedråpe. 

For ca 300 kroner natten fikk vi et rom med kjøkkenkrok og aircondition, utenfor hadde vi en stor terasse som vi delte med de andre som leide rom i huset. Vi tilbragte mange fine kvelder her, det var rett og slett den beste "puben" i byen. Hyggelig selskap hadde vi også, først med et svensk/bosnisk ektepar, deretter med et svensk par med to skjønne barn og så med et italiensk ektepar. Praten gikk livlig, språkproblemer til tross, vi brukte armer og bein, grimaser og geberder, jeg regner med det så rimelig komisk ut mange ganger.

 Flere kvelder var vi også på terassen til vertskapet som ikke visste hva godt de skulle gjøre for oss. Der fikk vi vin og kaker, saschertorte, scwartswald torte og herlige pannekaker med is.

Grunnen til at vi valgte å reise til Vis ser dere på bildet over her. Det er inngangen til Modra Spilja (Den blå grotten). Jeg hadde lest om denne grotten som ligger på en liten øy som heter Bisevo like ved Vis. 

Vi reiste inn i grotten med en liten båt og måtte omtrent legge oss flate i båten for å komme inn. Inne i grotten lot vi oss fascinere av hvordan solstrålene utenfra skinner inn i bunnen av grotten og lyser opp vannet med dette fantastiske blå lyset som grotten er berømt for. En opplevelse.

En annen natureperle på Vis er Stinivastranden. 

Noe av det fineste med å være i sydlige strøk er kveldene og solnedgangene. På Grandovac stranden som var ca 45 minutters gange fra hvor vi bodde nøt vi solnedgangen et par kvelder. 

Her er et lite bilderas fra vår øy i solen.

 

 

Som sagt vi ble sjarmert i senk av denne vakre lille øyen så planen om også besøke øyen Hvar ble det ikke noe av.

Vi kommer nok til å reise tilbake til Vis en gang, det var en øy etter vårt hjerte. 

Neste reisebrev blir om Dubrovnik, håper dere bærer over med meg. 

Klem fra Kari

Split (og pine), et reisebrev

Første stopp på turen vår var Split, vi hadde bestilt rom i gamlebyen i et steinhus. Det viste seg å være turens dyreste og dårligste rom, neste gang vi reiser satser vi heller på å finne et sted å bo når vi kommer ned der. Det er ikke noe problem å få rom, liksom i Hellas står det en hel hurv med innfødte og tilbyr oss rom med en gang vi stiger av enten buss eller båt. Rom som koster det halve av hva vi betalte og gjerne med bedre standard også. Men rommet var sjarmerende det med sine rå steinvegger og som enhver dedikert interiørblogger måtte jeg jo ta et bilde av interiøret.

Men for en velkomst byen gav oss, da vi rundet hjørnet inn til gaten vår stemte et mannskor i med vakker sang. Fem flotte mannstemmer som klang så vakkert sammen. Et øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme, vi glemte nesten at vi var på vei til steinhuset vårt og sto der å lyttet andektig med tunge sekker på ryggen.  Det viste seg at gaten vår hadde et slags jubileum og på en liten scene var det musikk og underholdning hver kveld.

Split er bygget opp rundt den Romerske keiseren Diocletians palass. Bildet over er hjertet i palasset og verdens kuleste pub. Om kveldene satt vi på de røde putene som dere ser på trappetrinnene, der satt vi å nøt et glass rødvin mens en duo spilte fin musikk. Over oss lyste månen og stjernene. Riktignok var drikkevarene betydelig dyrere her enn i resten av byen, men etter norske forhold var det jo likevel billig, mener vi betalte ca 30 kroner for et glass vin.

Jammen kom ikke selveste keiseren og hans fru og ønsket oss velkommen til palasset sitt også. 

Like utenfor palasset sto denne karen her, biskop Grgur Ninski. Han er faktisk mest kjent for sin storetå.

Om man gnir på biskopens storetå og ønsker seg noe så får man visstnok ønsket oppfylt. 

Noe av det fascinerende med gamlebyen i Spit er at det er en levende by. Her bor det folk faktisk også innenfor palassmurene. Klær henger til tørk mellom bygninger som har stått der i hundrevis av år. Faktisk er palasset 1700 år gammelt og hele gamlebyen er på UNESCOS verdensarvliste. 

Split er en by vi gjerne kommer tilbake til. Denne gangen var det litt for varmt til å få med seg så veldig mye sightseeing. En langhelg på våren eller høsten hadde nok vært mer ideelt for akkurat det. Heldigvis ligger byen ved Adriaterhavet og stranden er like i nærheten, så dagene ble for det meste tilbragt der.

Det kommer flere reisebrev etterhvert, neste blir fra den vakre øyen Vis. 

Klem fra Kari