søndag 30. september 2012

Tivolihest og hortensia

Først og fremst, tusen takk for alle de fine kommentarene på forrige innlegg. Da jeg la det ut var jeg ganske sikker på at det kom til å bli et innlegg som kom til å få ganske få eller ingen kommentarer. Der tok jeg feil. :) Jeg var faktisk litt i tvil om jeg skulle poste innlegget i hele tatt, for innlegg uten bilder høster ikke akkurat stor applaus i interiørbloggeverden. Og hvor interessant var det egentlig å lese om min drøm?? Så derfor var det ekstra kjekt at så mange helt ukjente tok seg tid å legge igjen en kommentar.

 På messen var det ufattelig mye folk, jeg ble ikke så veldig lenge, men før jeg satte nesen hjemover fant jeg denne tivolihesten fra Lene Bjerre på Drømmehuset. En slik har jeg ønsket meg en stund, derfor var det ekstra stas å få den med hjem. Nå pryder den lysfatet på salongbordet.
Sammen med en kvist nydelig hortensia jeg også kjøpte på messen. Vet ikke helt om bildene yter den rettferdighet, fargen er bare helt strålende. 

Tre slike kvister ble mine, jeg håper de lever riktig så lenge. Hvordan tørker man forresten hortensia??? har sett mange som har vakre tørkede hortensiablomster rundt omkring.

Fin ny uke til alle som titter innom. 

Klemmer


lørdag 29. september 2012

Bloggefrokosten

På vei til bloggefrokosten kjente jeg det, jeg hadde tatt på meg feil truse, eller undikk som vi kaller det for her i Bergen. Istedenfor å sitte stramt og fint over magen krøllet den seg nedover og la seg som en rull slik at magen ble hengende over. En skikkelig ubehagelig følelse og overhodet ikke noe særlig flatterende. På toppen av det hele oppdaget jeg plutselig også at jeg hadde glemt å sminke meg. Kan vel si at jeg ikke følte meg noe særlig vel da jeg ankom Grieghallen for å spise frokost med ca 100 medbloggere. Jeg ble vist inn i et mørkt og litt trist rom, det var ikke et telys i sikte, og ingenting vitnet om at det hadde vært en eneste interiørblogger i nærheten. 

Jeg hadde regnet med å være en av de eldste på frokosten, så stor var min forbauselse da det krydde av gamle damer med permanentkrøller og storblomstrede kjoler. Damene var hyggelige de, men jeg hadde ikke hørt om en eneste av bloggene, men en av dem hadde heldigvis hørt om min. I rommet var det også fem menn, de satt rundt et rundt bord og drakk rødvin av store glass. Tilstede var også en tenåringsgutt med langt fett hår og masse kviser, og som ikke det var nok hadde stakkaren også noen svære kanintenner. Jeg så meg litt fortvilet rundt etter et kjent fjes, men fant ingen. Ingen Magdalena, ingen Monica og hvor i all verden var Emmeline, skulle ikke hun gjøre come back?. Og hvor i all verden var frokosten??? Jeg var både sulten og tørst, men det varte og rakk og vi så ikke snurten av noe mat. Ikke så jeg snurten av en eneste goodie bag heller.....

Jeg begynte bli ganske utålmodig og gikk for å prøve å finne noen som arrangete dette. I døren møtte jeg på en dame med langt, brusete, rødlig hår ikledd en afghanerpels i samme farge som håret. Hun nikket til meg, jeg nikket tilbake. I et annet rom satt det enda en gjeng med permanentkrøller, de hadde fått mat og rosevin. Jeg spurte om noen av dem visste hvor jeg kunne finne en av arrangørene da svarte en at jeg nettopp hadde møtt Fru Fly i døren.

Da jeg gikk tilbake til det andre rommet hadde maten endelig kommet, men den var også nesten oppspist, tilbake lå kun en halv skive med roastbiff. Heldigvis var det mer rosevin og jeg strakte ut hånden for å ta et glass da jeg hørte en forferdelig uling....

Det var vekkerklokken som ringte.

Jeg ankom Grieghallen et par timer senere, nysminket og med en undikk som oppførte seg helt eksemplarisk. Magdalena og Monica var der, det var også Emmeline, maten, champagnen og goodiebagene. Fru Fly hadde hverken rødt hår eller afghanerpels, jeg så heller ikke snurten av han med kanintennene.
Puh..

Hvordan det egentlig var på bloggefrokosten kan dere sikkert lese om i et utall andre blogger. :)  Dessverre ble dette et blogginnlegg uten bilder, jeg fant faktisk ikke et eneste bilde av han med kanintennene eller av Fru Fly med afghanerpels.


fredag 28. september 2012

Bildevegger og interiørmesse

Da har helgefreden senket seg, jeg har jo stort sett helgefred hele uken jeg da, det håper jeg endrer seg snart. Det er von i hangande snøre sies det og jeg har snøret ute hele tiden. :) Ute er det mørkt som i en sekk, himmelens sluser har åpnet seg, her er byen som får vasket seg. I dag åpnet Interiør og boligmessen i Grieghallen, jeg skal avgårde i morgen på bloggefrokost. Veldig spennende, grugleder meg. Heldigvis har jeg møtt minst en av frokostbloggerne fra før. Det store spørsmålet i kveld her i huset er: Hva i alle verden skal jeg ha på meg??? Det spørsmålet er jeg sikker på jeg deler med mange bloggere i Bergen akkurat i kveld.
I dag har jeg dillet litt med bildeveggene våre. Over den fine gamle skuvsengen i stuen henger anegalleriet vårt. Der har vi samlet foreldre, besteforeldre, tanter og onkler samt barnebilder av oss selv. En liten ting til har fått plass til og det er et lommeur. Det er ikke gammelt, men det passet jo fint inn med alt det andre i denne kroken. Jeg så forresten på en blogg her om dagen en skuvseng som var malt svart. 
Det var skikkelig stilig, men vår forblir nok umalt likevel.
Nå mangler det en liten ting mellom de to øverste bildene. Jeg har lett i tølene våre for å se om noe kunne passe, men uten hell hittil. Min venninne Anne på Landet foreslo et par gamle briller eller en pipe, så jeg får se om jeg kan finne noe slikt sånn etterhvert. Eller kanskje noe helt annet, noen som har noen gode forslag?
Flatbrødtrauet som også henger over skuvsengen har fått noen oransje roser som høstpynt.

 Som kjent fører ofte det ene det andre med seg, denne gangen var det ene et bilde vi fikk i gave fra vår tyske svoger. Han har tegnet min kjære og meg utenfor stølen vår. Et aldeles herlig bilde som vi ble så glad for. Vi har fra før en liten samling med hans pennetegninger så dette måtte jo få plass i galleriet også.

 Her er galleriet på "foppballpuben" (som gjesterommet vårt er døpt) før jeg ommøblerte det i dag.
 Og slik ser det ut nå, jeg synes det ble skikkelig bra. Fikk også plass til en tegning av min kjære i sin ungdom, den gang han hadde langt hår. De fleste bildene på denne veggen er originaler, ja ikke Picassoen selvfølgelig, men det hadde vært noe det...

Da får jeg fortsette å gruble på hva jeg skal ha på meg i morgen, kanskje vi sees på frokosten? 

Riktig god helg til alle som måtte titte innom.

Klem fra Kari

torsdag 27. september 2012

På ønskelisten

På ønskelisten min akkurat nå står det lerkegreiner, disse greinene med de små skjønne konglene er jo bare så fine og dekorative. Jeg har et par små greiner liggende fra i fjor, men kunne tenkt meg å funnet noen flere. Så var det å finne et lerketre da, kan faktisk ikke huske å ha sett noen her i området, men en dag så står det kanskje et på min vei.

Ble så inspirert da jeg så dette lekre stillebenet hos min kjære bloggvennine Bente som har den fiiine bloggen LOFTKROKEN. Når jeg tenker over det så står visst sånne fine gamle noteark på ønskelisten også. :) Om dere ikke har besøkt bloggen til Bente så er den vel verd et besøk, hun har også en liten bloggbutikk der hun selger lys og folie til lys.
Bildene er ærlig og redelig rappet fra Loftkroken.

Som jeg skrev i forrige innlegg så var jeg på Dagfinn Lyngbø show i går, Dagfinn skuffet overhodet ikke. Jeg hadde jo skyhøye forventninger til gutten, men de ble innfridd og vel så det. Jeg lo fra første replikk, og når jeg ikke lo så humret jeg eller gråt. Ja for lommetørkleet kom i bruk da Dagfinn snakket om pappalyder og sang en nydelig sang om faren han mistet i fjor. For å si det som det er, det er det råeste showet jeg noen gang har sett, det var ikke et eneste sekund med dødtid eller noen flaue vitser. Og endelig synger han, jeg har ventet på det i mange år, for denne mannen er ikke bare et komisk geni, han har også en fantastisk flott stemme. Når han sang noen strofer av Sigvart Dagsland så fikk jeg gåsehud og flashback til den gang han var med i Ten Sing og sang som en gud. Dagfinn Lyngbø, jeg bøyer meg i støvet!!!!

Heldigvis gikk det bra etter spaet i forgårs. Jeg ble riktignok litt småuggen på kvelden, men ikke noe i nærheten av reaksjonene jeg har hatt før når jeg har vært utsatt for klor.

Ha en fortsatt fin torsdag, jammen er det snart helg igjen. Hvor blir tiden av?? 

Klem fra meg





tirsdag 25. september 2012

Små og store gleder

 Ja nå har jeg igrunnen veldig mye å glede meg til. Igrunnen har jeg gledet meg til i kveld også en stund, for i kveld har jeg vært på spa kveld med 6 venninner. Vi har badet i boblebad, tatt badstu og steambad, fått ansiktsrens og maske og så har vi skravlet og drukket te. Litt spent nå på hvordan det går i kveld/natt siden jeg er allergisk mot klor, men pytt, pytt blir jeg dårlig så skal jeg uansett ikke på jobb i morgen. Så for en gangs skyld en fordel med å være arbeidsøker.
I morgen skal jeg riktignok å se Stereo med Dagfinn Lyngbø, det har jeg også gledet meg til lenge. Har hørt at showet er utrolig bra og at folk har både ledd og grått. Jeg må nok ta med lommetørkle for om folk som ikke kjente Dagfinns far gråter når han minnes faren, hvordan vil da ikke jeg reagere jeg som var en nær venn av ham?
Til helgen er det interiørmesse og jeg har meldt meg på bloggefrokosten på lørdag. Kjempespennende. :) Mandag neste uke har jeg bedt et par bloggevenninner på lunsj, tenker det blir kjempekoselig. 
Om ikke lenge står tur til Jerusalem for døren, egentlig har jeg vært litt lunken til denne turen. Faktisk har jeg aldri drømt om å reise til Israel, men nå begynner jeg å glede meg. Det blir sikkert en spennende tur. 
Vel hjemme igjen blir det fotokurs på Staples. 

 Kurset er skreddersydd, og NIB-jentene har kunnet komme med akkurat den "bestillingen" de ønsket seg til et fotokurs.
// Manuelle innstillinger:  Iso, blender og lukkertid
// Hvordan ta bilder i høst  -og vintermørke
// Hvilke objektiver er relevante for en interiørblogger
// Bruk av stativ
// Hvitbalanse
// Bruk av ekstern blitz og lysforhold

Såvidt jeg forsto er det flere plasser igjen så titt innom NIB så ser dere hvordan dere kan melde dere på.

 I oktober blir det også teaterøvinger, vi skal ta opp igjen nissestykket vi begynte å øve på i fjor, men som ble avlyst pga dødsfall. Hvilken rolle jeg skal ha, se det vet jeg ikke ennå, enten skal jeg være nissepike eller så skal jeg være mor i huset. Haha jeg er som poteten og kan brukes til alt. I november har jeg meldt meg på putekurs hos Anne på landet, så nå skal jeg lære å sy puter selv. Dessuten blir det mer øving og forestillinger i november. 

Så som dere skjønner her er det mye å glede seg til framover. 

I dag har jeg forresten lagt opp og hengt opp gardinene, nå ble det litt mer hjemmekoselig i stuen. 

Fortsatt fin uke til alle. 

Klemmer

mandag 24. september 2012

Par i hjerter

Solen skinner fremdeles fra skyfri himmel og det nytes i fulle drag. I dag var jeg en liten tur i skogen, der plukket jeg med meg bjørkegrener og mose. Satte meg på en stein i skogen og plukket alle bladene av bjørkegreinene, så var det gjort.

Vel hjemme på altanen igjen laget jeg denne lille mosedekorasjonen. Hjertet er stativet til en hjerteformet eføy som avgikk ved døden for en stund siden. Det var ikke så dumt å spare på det likevel.
 Så kom turen til å lage et bjørkehjerte, det var det jeg egentlig hadde planer om å lage. Ante egentlig ikke helt hvordan jeg skulle gripe det an for det er første gang jeg prøver meg på det, men det gikk da på et vis. Nå henger  det ute i den nymalte gangen og ønsker alle mine og naboens gjester hjertelig velkommen.

Hjertet oppe i potten er fra en bukett jeg fikk av min kjære på Valentines day. Så kom det også til nytte, man tager hva man haver. 

Nå skal jeg nyte siste rest av solskinnsdagen med en lang tur, skal plante litt på min mor sin grav på veien. 

Klem fra Kari

søndag 23. september 2012

Fager høstsol smiler

Den ene bergenseren til den andre:
 "Så du solen i går??""
Ja, gå mann kor eg kvapp."

 Endelig etter 23 dager med pøsregn bestemte solen seg for å komme på visitt til vår vakre by. Vi er nesten i sjokk alle mann og gatene yrer av liv, det har faktisk ikke kommet en eneste regndråpe på 3 dager. Det er etter noen slike dager en ekte bergenser innbiller seg at det aldri kommer til å regne igjen.
 Fredag hadde jeg lunsjbesøk av den fabelaktige Anne på landet, hun hadde laget en koselig eplekrans til meg. Det kom til litt på sparket dette lunsjbesøket, men vi kunne ikke fått en bedre dag om vi hadde planlagt det i ukesvis. Lunsjen ble inntatt på altanen i det vakre været, litt tapasaktig lunsj med lammekjøttboller, gresk salat og hjemmelaget aioli. Klikk på linken så kan dere finne ut hvordan man lager både hjemmelaget majones og aioli på to minutter. Kjempegodt og så mye sunnere enn det vi får på butikken fullt av sukker og tilsetningstoffer.
 Synes eplekransen frisket godt opp i hyllen på altanen.

 I går gjorde vi noe helt nytt sammen med et vennepar. På Facebook hadde vi fått invitasjon til å være med på en Photowalk i bydelen Damsgård. Utrolig interessant og kjekt. Vi stilte med fotoapparat og godt humør og vandret sammen med ca 20 kjente og ukjente i et spennende område. Der var det både gamle, fine hus, en god del industri og nye kontorbygg i skjønn forening.
 I en bunker som står igjen etter tyskerne etter krigen har ildsjeler laget til et museum. Der har de bl.a laget til en leilighet slik den kunne se ut på slutten av 1800 tallet. Det var også et lite skomakerverksted og en smie i museet.
Her er en titt inn i spiskammeret.

 Utenfor museumsbunkeren var det mange skjønne gamle trehus, et var innredet som en butikk. Etter å ha vandret noen timer og tatt en haug med bilder tok vi en rast i  den sjarmerende Damsgårdstuen (som jeg ikke har tatt bilde av) der vi spiste karbobadesmørbrød og tok et par glass vin/øl.
Damsgård ligger faktisk ikke veldig langt fra her vi bor, men for oss var dette helt ukjent, vi ante faktisk ikke at vi hadde et slikt område slik nesten rett utenfor stuedøren.

I dag på søndag har vi gått en lang tur i det nydelige været, vel hjemme koste jeg meg på altanen med et blad mens fårikålen putret på komfyren.

Livet er herlig dere. :) 

Fin ny uke til alle som titter innom.

Klem fra Kari

torsdag 20. september 2012

Gult er ikke alltid kult og gammel kommode gies bort

Jeg har de siste dagene holdt på å male en liten gang mellom vår leilighet og naboens. Den har irritert meg lenge irrgul som den var. Gult er definitivt ikke alltid kult, og nå man så sper på med knallblå dører så blir det hakket verre.
 Denne gangen ble malt en gang på slutten av 90 tallet (og ja, jeg er den skyldige), fargen heter forresten Bekkeblom om noen skulle syntes den var skikkelig kul likevel. :) Til mitt så hadde vi den gang brune tredører, da passet det sånn noenlunde greit. Men da de blå dørene kom ja da kunne vi bare sette i gang å synge: Du gamla du fria. Denne gangen er et stebarn her i boretsslaget, det er en slik i hver etasje, de fleste er gusjegrønnbrune og det har de vært siden blokkene ble bygget på 70 tallet. Alle andre fellesarealer har fått en ansiksløftning både en og to ganger, bortsett fra denne mellomgangen.
 Det var på tide å ta malekosten i egne hender, malingen betalte heldigvis borettslaget. Så bye bye 90 tall og hello 2012. Fargen heter kalk og er en av årets nye fra Jotun. Plakaten skal egentlig ikke henge der, jeg har planer om å lage et stort hjerte av bjørkegrener, må bare komme meg ut i skogen først. Ikke så lett her i Beren for tiden, for det ene øyeblikket skinner solen og i neste pøser det ned. Dessuten er jeg litt usikker på om det er for tidlig å lage et slikt hjerte, kanskje trærne må miste litt flere blader først. Noen som vet??

 Her er innsiden av døren, den har fått et par strøk med helblank maling i fargen Elegant. På en blogg (husker ikke hvilken) så jeg kranser av eukalyptus, syntes det var veldig dekorativt, så jeg laget en selv her om dagen.
Ikke akkurat kjempeproff, men selvgjort er velgjort. 

Så over til kommoden som skal gies bort. Når man står slik ute å maler så møter man på naboene og praten går da gjerne om oppussing og interiør. Den ene naboen min er en skjønn gammel dame på over 90, hun har altså denne kommoden som hun ikke har plass til. Kommoden er håndlaget av hennes onkel, visstnok hans svenneprøve som møbelsnekker. Hun synes det er fælt å kaste den, så jeg tilbød meg å hjelpe henne med å prøve å få gitt den bort på Finn. Den er ikke akkurat pen der den står og skuffene er også trutnet så den må nok ha litt tid inne i varmen igjen før de går seg til igjen. Men jeg ser for meg at den kan bli riktig så fin i de rette hender og med litt kjærlig omsorg. Så om noen her i Bergensområdet vil adoptere denne lille kommoden så gi meg en lyd. 
Målene er: Lengde 74 cm, høyde 69 cm, dybde 44 cm

Takk for alle fine kommentarer på kjøkkeninnleggetog hjertelig velkommen til nye følgere. Stor stas. 

Klem fra Kari

mandag 17. september 2012

Detaljer på kjøkkenet

I dag hadde jeg store planer om å male noen vegger. Etter å ha tatt maskeringstape rundt dører og langs gulvlister rigget jeg meg til med malingspannet. Så fant jeg fram den nyinnkjøpte rullen, malebrett og rullestativ (heter det forresten det???) hadde jeg fra før. Eller???? Etter å ha brukt lang tid på å finne rullestativet ga jeg opp, jeg fant riktinok 3 stykker, men av den feile sorten. Så dermed ble malingen utsatt for jeg gadd rett og slett ikke å gå på senteret å kjøpe nytt. Isteden tok jeg fram fotoapparatet og gikk på fotosafari på kjøkkenet. 

 
  I en gammel skuff har vi oljer, eddiker, morter og de vanligste krydderne, veldig praktisk. Den grønne planten er der kun for dekorasjon akkurat i dag, men vurderer nesten å ha den der permanent for den pyntet jo virkelig opp.
 Resten av krydderet har vi i en hvit kurv som har fått en merkelapp der det står: Litt krydder i tilværelsen. Vi har en tilsvarende kurv til litt diverse medisiner, på den står det: Medisin med det samme.

 Litt nytt i skapet, kopper i Naomi beige og boller i Dora fra Green Gate. Tekopper, fater og skål fra Nille, veldig gode å drikke te av de koppene. Koppen med hjort på er fra Bastion, den kjøpte jeg i fjor. I hyllen over står et gammelt kaffeservise jeg har arvet etter min mor.
 Hermetikkbokser med trekk som jeg har kjøpt hos skjønne JANNE rommer en del gammelt sølvtøy. Fløtesettet fra Figgjo står på kråskapet sammen med et lite Figgjo stettefat jeg fikk av fineste Anne på Landet. Der henger og en merkelapp jeg laget i fjor. 
Brødboksen som jeg kjøpte på Til Bords er vi veldig fornøyd med, brødet holder seg mye bedre i brødboks. Og så har jeg endelig fått tak i det fine dørslaget fra IKEA. På veggen under en hylle henger de koselige kortene vi tok med hjem fra Paris. Koselig å ha slike reiseminner hengende framme. 
Hmmm vurderer virkelig å ha den planten oppi skuffen, men hvor gjør jeg da av kokosoljen som jeg bruker å steke med???  Skal jeg velge det praktiske eller det estetiske??? Haha noen som kjenner seg igjen?

Fin ny uke til alle. :) 

Klemmer

fredag 14. september 2012

Vi er hva vi spiser

ADVARSEL: Dette er et innlegg som ikke handler noe særlig om interiør. 
I dag tenkte jeg å være litt personlig og ta opp et tema som har opptatt meg i det siste, et tema jeg vet opptar mange av dere der ute i Blogglandia, nemlig temaet mat, helse, kropp og vekt. Jeg velger å skrive dette fordi mange av dere sliter med smertet og ondter som det er vanskelig å få bukt med. Har dere tenkt på at det vi spiser faktisk kan forverre eller endog være årsak til dette? Til og med mat man anser for å være sunn.

For en stund siden leste jeg om en diett på en blogg jeg følger, bloggeren hadde vært mye plaget av smerter og skrev at denne dietten hadde minsket smertene hennes betraktelig. Nå er jeg igrunnen og har alltid vært stort sett frisk, men da hun også skrev at hun var blitt varmere på bena da fanget hun min interesse. Jeg har alltid vært veldig kald på bena, kanskje dette kunne være noe for meg??? 

Til å begynne med hørtes denne dietten ut som en skjebne verre enn døden for ikke skulle man spise sukker eller søtningstoffer i noen form, ikke kornprodukter av noe slag, ingen alkohol og skrekk og gru heller ingen melkeprodukter, en del tilstningsstoffer skulle man også holde seg unna. Det at man heller ikke skulle spise belgfrukter (bønner, linser o.l.) tok jeg derimot med knusende ro. Men hva spiser du da spurte jeg, hun svarte at hun spiste mye grønnsaker, litt frukt, kjøtt, fisk, nøtter og egg og at hun igrunnen ikke savnet noe. Jeg fikk en link til programmet og kunne lese følgende: 

Certain food groups (like sugar, grains, dairy and legumes) could be having a negative impact on your health and fitness without you even realizing it. Are your energy levels inconsistent or non-existent? Do you have aches and pains that can’t be explained by over-use or injury? Are you having a hard time losing weight no matter how hard you try? Do you have some sort of condition (like skin issues, digestive ailments, seasonal allergies or fertility issues) that medication hasn’t helped? These symptoms may be directly related to the foods you eat – even the “healthy” stuff. So how do you know if (and how) these foods are affecting you?

Jeg hadde jo egentlig både det ene og det andre problemet her, vanskeligheter med å gå ned i vekt bl.a. Dessuten hadde jeg også i noen måneder slitt med oppblåsthet og halsbrann (digestive ailments), sesongallergi har jeg også. 

 Så jeg bestemte meg rett å slett å prøve, det var snakk om 30 dager uten de før nevnte matvaregrupper. 30 dager er jo ikke lenge, selv om det akkurat da føltes som et halvt liv. Men vet dere, de 30 dagene føk avgårde som en vind og jeg kan med hånden på hjertet si at det var veldig få ganger jeg savnet noe. Det at jeg fort merket resultater var også med på å gjøre de 30 dagene til en lek. Oppblåsthet og halsbrann forsvant dag 1, fire (4!!) kilo forsvant også i løpet av den måneden. Og selv om jeg ikke egentlig føler energinivået er så mye større så har jeg jo satt igang prosjekter som jeg har kvidd meg til lenge, så kanskje jeg har fått mer energi likevel. Hva allergien gjelder så har jeg ikke merket noen forskjell, men jeg går jo uansett på allergimedisin og den funket før jeg begynte på dietten også. Jeg spiste mye god mat, jeg var mett fram til neste måltid, jeg lærte veldig mye om mat, jeg finleste innholdsfortegnelsene for å finne ut hva jeg kunne spise. Visste dere f.eks at mye av kjøttproduktene (bl.a. bacon)vi spiser inneholder sukker??? Eller at mye av pålegget vårt er tilsatt sulfitter som er et allergen som bl.a. kan fremkalle astma. Jeg gjorde en grundig research på hjemmesidene til forskjellige produsenter før jeg gikk på butikken å handlet. Heldigvis er Norge ikke like ille som andre land så f.eks bacon uten sukker får man både på Rema og Rimi. Jeg har lest amerikanske blogger om temaet og ser at der er det verre å finne det i vanlige butikker.

Nå er det snart 2 uker siden jeg fullførte mitt WHOLE30 program, og man skulle jo tro at det første en dedikert sjokoladeelsker som meg kom til å gjøre var å løpe rett i sjokoladehyllen. Det gjorde jeg også, jeg sto der å så på all sjokoladen og fant ut at det igrunnen ikke fristet likevel. Jeg har til dags dato bare spist 4 små ruter av en 70% sjokolade jeg har hatt liggende i skuffen en stund. Det jeg gledet meg mest til å innføre igjen etter de 30 dagene var gresk youghurt, rødvin og tro det eller ei havregrøt. Gresk youghurt har jeg spist et par ganger, rødvin har jeg også drukket, men havregrøt har jeg ennå ikke spist. Faktisk har jeg ikke spist noen kornprodukter etter jeg fullførte programmet, det har bare ikke falt seg slik.

Nå er dette ikke noen hokuspokus diett, men den kan endre synet ditt på mat både fysisk og psykisk, for den psykiske avhengigheten er ofte like sterk som den fysiske. Om du gjennomfører de 30 dagene med ren mat så kan du få noen skikkelig aha opplevelser når du gjeninnfører de matvaregruppene som har vært utelukket de 30 dagene. Mange opplever å bli dårlig når de gjeninnfører en eller flere av de forskjellige matvaregruppene, derfor er det lurt å innføre en og en ting for å se om det er noe man er overfølsom mot. Jeg fikk veldig hodepine dagen etter jeg spiste gresk youghurt første gang, så ventet jeg noen dager og prøvde å spise det igjen, da gikk det heldigvis helt fint.

Min plan fremover er å holde meg mest mulig til dette nye matregimet, jeg savner jo ingenting og er mett og fornøyd. Jeg skal ikke være helt "nazist" slik som jeg måtte være de 30 dagene. Når jeg er på besøk hos noen eller er ute å spiser så skal jeg spise det jeg vil, men i hverdagen skal jeg prøve holde på de gode vanene. Fordi jeg fortjener det. :)

Men så det store spørsmålet: Har jeg blitt varmere på bena??? Njaaaa igrunnen ikke, kanskje neste gang.... Jeg kommer nok til å gjennomføre flere slike omganger med WHOLE30

Så om du har smerter eller ondter, er sukkeravhengig eller har problemer med å gå ned i vekt selv om du spiser sunt hvorfor ikke prøve dette? Det kan faktisk hjelpe, jeg er strålende fornøyd med mine resultater. Det er helt gratis, og er ikke skadelig, på nettsiden finner du en del hjelpemidler som er lure å skrive ut, handleliste og måltidsliste (meal template), dessuten er det også et forum på sidene du kan få gode tips. Et annet tips er å gjennomføre det en måned du vet det ikke er spesielt mye selskapelighet på programmet.

Ønsker dere alle en riktig god helg, de av dere som har klart å følge med så langt iallefall. :)

Klem fra Kari


onsdag 12. september 2012

Peiskos

Høsten er definitivt her og vinteren står for døren, det er tid for peiskos. Ingenting er vel koseligere enn å sitte foran peisen med en kopp sjokolade mens høststormene raser ute. Nå bor vi jo i blokk så peiskos er ikke noe alternativ her, eller???

Nå har det jo kommet elektriske peiser på markedet, de ser jo ganske fine ut, iallefall mye finere enn en ojljefylt gulvovn slik som vi har nå. Den har jeg igrunnen bare lyst å gjemme bort. Er det noen som har erfaring med slike elektriske peiser, er det å anbefale? Og hva koster noe slikt?? Finner ikke priser noe sted på nettet. Egentlig vet jeg ikke helt hvor vi skulle hatt en slik, men som engelskmennene sier if there is a will, there is a way.

 Et annet alternativ som vi også har oppe til vurdering er varmelister, det blir jo ikke noe peiskos av dem da, men de er jo mye mer usynlig enn den store klumpen som står på gulvet her når. Noen som har erfaring med varmelister??? Alle innspill mottaes med stor takk.

En liten oppdatering, et par stykker har nevnt biopeis, det hadde jeg ikke tenkt på. Jeg innbiller meg at biopeis ikke kan være eneste oppvarmingskilde, men et suplement til elektrisk oppvarming. Likevel tittet jeg litt på biopeiser og fant ut at noen faktisk er enkle å flytte og kan brukes både inne og ute. Hmmmm kanskje likevel et alternativ å vurdere, da kan vi ha den inne om vinteren og ute på altanen om sommeren. Dessuten om strømmen skulle gå så slipper vi å fryse.

Klem fra Kari

tirsdag 11. september 2012

Mormors hus

Jeg satte nesten teen i vrangstrupen i dag da jeg tittet innom Finn.no og fant mormors hus til salgs. Det huset som min mor og hennes søsken vokste opp i, det huset der vi barnebarna, 20 i tallet, elsket å være. Der løp vi opp og ned trappene og skremte vannet av hverandre i den skumle kjelleren. Mormor hysjet på oss, mens bestefar var med på leken.
 Dette sjarmerende huset ligger like utenfor Bergen sentrum, går du i 5 minutter kommer du til byens mest trafikkerte veikryss. Noe som virker helt ufattelig når man tar avstikkeren opp i denne lille gatestumpen som heter Pinnelien. Etter min mening den vakreste gaten i hele Bergen by, men jeg er vel gjerne forutinntatt. Jeg husker da jeg var liten og mamma sa at nå skulle vi i Pinnelien, jeg var veldig spent på dette stedet, er det mange pinner der lurte jeg. Fantasien jobbet livlig på veien, og så var det bare til mormor og bestefar vi skulle.
 Husker jeg følte meg skikkelig snytt.
 Og nå er altså mormors hus til salgs, det er lite som minner om mormor igjen, her er vegger revet, dører flyttet, jeg kjenner meg knapt igjen. Omtrent det eneste som står der det sto da vi tråkket våre barnesko her er ovnen. Den gangen var det koksovn som sto der, jeg husker bestefar var nede i den skumle kjelleren og hentet koks.
 
 Kjelleren er ikke så skummel nå lengre, der sengen står tror jeg det var det en bod, i den hadde bestefar kanarifugler. Han drev med oppdrett av kanarifugler og veggene var dekket av fuglebur. Han var veldig stolt av fuglene sine og vi måtte alltid inn der å se på dem. En gang jeg var med fant han en død fugl i et av burene, det hadde jeg mareritt om i lange tider.

Badet var også i kjelleren, det ser ut til å være på samme plass fremdeles. Jeg turde aldri gå alene på do der og vet at flere av kusinene mine var like redde som meg. Kan tro de store fetrene syntes vi var pysete, og de likte å skremme oss enda mer. På badet sto et stort badekar med grønne løveføtter og sisternen hang på veggen med en lang snor i. Det var iskaldt i kjelleren året rundt såvidt jeg kan huske.
Veggen mellom kjøkken og stue er revet, spiskammerset som lå i enden av kjøkkenet der dere kan se det lille vinduet på venstre side er også borte. Spiskammeret var så spennende syntes vi barnebarna. På kjøkkenet var det også to slagbenker som vi elsket å titte oppi.
 Her er bilde fra de gode gamle dager, den gangen mormor levde og spiskammeret ennå var intakt. Mormor hadde alltid fine stivede gardiner og pyntehåndkleet på veggen bak henne henger på kjøkkenet mitt i dag.
Soverommet til mormor var også spennende for en liten jente, jeg husker kommoden med speil der lå det et håndspeil og mormors fine børste. Mormor hadde langt mørkt hår til hun var langt opp i 80 årene og jeg var så fascinert når hun tok ut hårnålene og lot det flomme nedover ryggen. Dette er ikke mormors soverom, men soverommet til en av mine onkler. 
I kroken til venstre sto radiokabinettet med platespiller der bestefar spilte 78 platene sine for oss. Oppå radiokabinettet sto en mekanisk ape som slo cymbalene sine sammen når den ble trekt opp. Den hadde min onkel som var sjømann tatt med seg fra en av sine mange turer. I stuen her var det også en praktfull spisetue, der spiste vi mange gode måltider. Mormor var en racer på kjøkkenet og aldri glemmer vi vel mormors kjøttkaker eller mormors lapskaus. På veggen ved siden av vinduet på høyre side sto en flott gammel skjenk, der hadde bestefar furunålsdropsene sine i en skuff.
Det var en liten tur i barndommens rike, mange gode minner har jeg fra dette huset og denne hagen. Syrinbuskene i hagen er borte nå, sikkert også mormors bed som hun var så stolt av. 

Og nå kan dere kanskje tenke dere at jeg hadde hatt lyst å kjøpe mormors hus. Ja det hadde jeg absolutt kunnet tenkt meg, men ikke til enhver pris. Med en prisantydning på nærmere 4 mill + fellesutgifter på nærmere 4000 i måneden så er nok mormors hus alt for dyrt. Det skulle hun visst mormoren min, hun som var en nøktern sjel som måtte snu og vende på hver en krone.

Alle bildene er fra Finn.no.

Klem fra Kari