søndag 9. juni 2013

Sommerbordet

I dag har min kjære busdag og i den anledning ble bordet dekket i går da vi inviterte på tapas. Selve bordekkingen var ikke planlagt på forhånd, den tok meg omtrent 5 minutter, men må si meg veldig fornøyd med resultatet.Det gamle brettet som vi nå har funnet ut er et vaskebrett fungerer utmerket også i sommerlig sammenheng og er utvilsomt et favorittdekorasjonselement her i huset.

 På kjøkkenveggen henger det gamle pyntehåndkleet fra mormors hus, det var dette som inspirerte meg til å pusse opp kjøkkenet slik det er nå, måtte rett og slett bare ha et kjøkken som passet til pyntehåndkleet. :) Mormors hus var til salgs i september i fjor og da skrev jeg et innlegg om det. Det kan dere finne HER
En av tingene som er moro når man blogger er at man helt plutselig kan få overraskende kommentarer, det fikk jeg her om dagen nettopp på innlegget om mormors hus. Her er kommentaren som dukket opp i mailboksen min:

Hei Kari

Jeg fikk denne linken tilsendt fra min bror i SVERIGE. Utrolig morsom. Det var nemlig jeg som kjøpte huset av etter din mormor. Er født og oppvokst i gaten der og har slitt mine barnesko i strøket. Vi barna i gaten var ofte invitert inn for å se på fuglene i kjelleren. Men jeg har også andre minner såsom at fiskene på torget kunne snakke :-). Din morfar var jo buktaler. Jeg restaurerte hele huset men beholdt den gamle stilen. Det var et eventyrhus å pynte utenfor til jul og ellers i året, med røtter tusser og troll :-). Huset ble solgt igjen for 15 år siden da mine barn var flyttet ut og huset ble for stort. Jeg kjenner heller ikke igjen huset i dag. Dette var utrolig koselig. Min mor bor fremdeles i området. Hun har hatt sitt barndomshjem i tilsvarende hus og kan nok fortelle mye mer.


Dette syntes jeg var så artig, tenk en som har bodd i huset og som til og med har vært i det da mine besteforeldre bodde der hadde klart å finne frem til blogginnlegget mitt av alle ting gjennom sin bror i Sverige. En som faktisk har klarere bilde av min bestefar enn det jeg har,  ja er det ikke forunderlig? Jeg husker jo godt hvor fint det alltid var pyntet utenfor huset da denne damen bodde der. Jeg gikk forbi det mange ganger og lurte på hvordan det så ut inne etter huset var pusset opp. Nå er jeg og Nina som hun heter venner på Facebook, så kanskje jeg får se bilder av hvordan det så ut inne da hun bodde der.

Og nettopp dette gjør at det fortsatt er moro å blogge, selv om det går trått nå med bloggingen og jeg føler det er lite interessant jeg har å komme med, så får man en liten boost av en slik kommentar. Da har det jeg skrev om betydd noe for iallefall et menneske og bare det er jo verd det ikke sant? 

Fin ny uke til dere alle, her skinner solen i dag og vi har hatt en lat dag på altanen. 

Klem fra Kari

tirsdag 4. juni 2013

Grønne fingre???

Jeg må bare innrømme det, jeg er verdens dårligste interiørbloggedame  om sommeren, ikke at jeg er så veldig god sånn ellers i året heller da. Jeg ser på andre blogger og på Instagram der bugner det over av blomster alle veier, det rett og slett kryr av blomsterbilder det ene vakrere enn det andre. Her i huset er det eneste jeg jeg kan skilte med en petuniadings som er avblomstret, en lobelia som på håret har unngått tørkedøden to ganger og noen stemor.Det blir ikke akkurat blomstrende blogging av slikt. 
Forresten jeg har et oliventre og som jeg, til min egen store forbauselse faktisk har klar har holde liv i i over en måned. Og seljetreet på stamme går sin tredje sommer i møte, utrolig nok. Jeg er nok redd jeg heller aldri kommer til å blir en slik flink sommerbloggedame som har nye blomster å vise omtrent hver dag på blogg og instagram. Jeg får meg rett og slett ikke til å bruke så alt for mye penger på blomster jeg mest sannsynlig ikke klarer holde liv i særlig lenge. Når vi reiser på ferie og er borte i 3 uker så dør selv de som har klart å overleve mine tafatte forsøk på blomsterstell. Tænks god for plastic fra Ikea sier jeg. 
Petuniadingen fra forrige uke har pr. i dag ikke en eneste blomst.
 Jeg klaget i dag min nød til min venninne Liven som har de grønneste fingre og er en slik flink intriørbloggedame som kan skilte med den ene vakre planten etter den andre, hun hadde et ord å si meg nemlig "gjødsel". Så nå har jeg vært bakerst i kjøkkenskapet og funnet fram en nesten full flaske med Substral. Det at flasken var nesten full etter å ha stått der bakerst i skapet siden 1997 sier vel sitt om at mitt forhold til gjødsel ikke er særlig hjertelig. Lurer på om den egentlig har gått ut på dato, går slikt ut på dato forresten??? Jeg må forresten har meg en ny vannekanne også, for den jeg har nå lekker som en sil slik at jeg har vannet og gjødslet hele stuegulvet også.

Jaja sånn går nu dagan, men jeg tar meg da tid til å sitte med bena på bordet og nyte stemorene som er alt for høflige til å la seg dupere av mine manglende grønne fingre. 

Fiiiin sommeruke til alle med og uten grønne fingre. 


Klem fra Kari