Viser innlegg med etiketten Livet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Livet. Vis alle innlegg

torsdag 12. september 2013

Farvel til 8 etage

Da har vi altså gjort det, vi har kjøpt oss hus. Det er med skrekkblandet fryd vi nå snart pakker sakene her i 8 etage og flytter til en tomannsbolig nesten ute på landet. Juhuuuu og uææææææ på samme tid liksom.
Her er vårt nye hjem, om vel to måneder flytter vi inn. Det er delen lengst inn mot fjellet. 
Slik ser inngangspartiet ut, pent og velholdt.
Stue med vedovn, så nå blir det peiskos til vinteren.
Stort godt kjøkken, jeg er jo litt fristet til å male det skyggeblått for jeg elsker jo kjøkkenet vårt her.
2 store bad, dette i første etasje har både dusjnisje og badekar.
Hallen er romslig og her skal den flotte skuvsengen vår få god plass å boltre seg på.
Utsikten er nydelig, her kan vi nyte solnedgangen og skue utover innseilingen til Bergen. Foruten alt dette er det 4 forholdsvis store soverom, et lite rom i tilknyning til stue som med enkle grep om vi vil kan bli en del av stuen. Et lite vaskerom er det også pluss 2 boder. Garasje fikk vi også med på kjøpet. Selv om det er nesten litt på landet så er det likevel ganske sentralt, bare noen hundre meter til et lite senter. Ikke mange hundre meterne til Bohus og Plantasjen heller, haha det kan jo blir farlig. Til sentrum kommer man på 15-20 minutter. 

Jeg har selvølgelig omtrent tusen planer som raser rundt i mitt lille hode, men det blir nok ikke de helt store forandringene med det første. Må jo bo oss litt inn og tenke litt over ting. Det er jo egentlig veldig deilig å flytte inn et såpass nøytralt hus, for ingenting MÅ jo gjøres noe med sånn med det samme.
Bortsett fra dette badet da, det går ikke lenge før det har fått seg en liten overhaling. Heldigvis er det bare å kjøpe et spann med maling og få inn litt stæsj så er den biffen fikset.Det kan blir så fint så

Jeg må virkelig knipe meg i armen for å fatte at dette er sant, jammen gikk et fort når ballen begynte å rulle.
Det eneste som er litt trist oppi det hele er at vi må forlate leiligheten her i 8 etage, vi er jo så glade i den.

Klem fra Kari




søndag 14. april 2013

En ny tid og vår i anmarsj

Det følger en del goder med å være fast ansatt i den bedriften jeg er i nå, forsikringer av alle slag, ny iPhone og her om dagen fikk alle ansatte også hver sin iPad. Både iPhone og iPad på en uke er ganske overveldende for en som har hatt en gammel Nokia telefon i alle år. Nå utforsker jeg den nye verden med apper her og apper der. Facebook på mobilen og Instagram er noe av det jeg har lastet ned. Og nå lager jeg mitt første blogginnlegg fra ipaden. Nå skulle jeg egentlig lagt inn et par bilder jeg tok med iPhonen min i går, men det får jeg ikke til. Ha ha må visst ha et kurs i dette, ser det skal gå an å legge inn bilder fra telefonen, men ikke kul om jeg får det til enda jeg har lastet ned den appen de sier jeg skal ha og alt. Så da får jeg over til min gode, gamle venn laptopen.
 I det minste klarte jeg nå å få sendt noen bilder fra iPhonen til mailadressen min slik at jeg fikk lagret dem her på laptopen. Som dere ser venter jeg utålmodig på våren, har kjøpt meg en herlig lys skinnjakke som er så tynn og myk at jeg heldigvis kan bruke den under ytterklær. Sjalet kjøpte jeg hos Tre engler, det er fra Barfota og er utrilig mykt og deilig, det blir definitivt flere Barfota skjerf på meg.

 Våren er i anmarsj i går gikk jeg og en venninne en tur i Fjellveien. Fjellveien er vel Bergens vakreste vei med en utsikt som tar pusten fra en, det ble mange stopp for å ta bilder og lite effektiv turgåing. Instagram profilen min ble bombardert med bilder fra turen, når man først har fått et nytt leketøy så må man jo prøve det ut eller hva??? Siden Fjellveien ligger på byens solside var det flere vårtegn å spore der enn ellers i byen.
Det sikreste vårtegn av dem alle ser vi her på bildet. Desverre var jeg litt for sent ute til å få et skikkelig bilde, men de som går opp bakken er slagere fra Skansen bataljon. Når buekorpsene marsjerer og trommehvirvlene kaster ekko i byens gater, ja da er det vår i Bergen. Jeg bare elsker buekorps.

Dette var i går, i dag våknet vi til lyden av regn og vind, veldig uvant etter flere måneder med frost og sol. Synes nå det er litt kjekt med litt godt gammeldags grisevær jeg.

Ha en fortryllende søndag, nyt dagen uansett vær.

PS Følg meg gjerne på Instagram: momentsintimebergen

Klem fra Kari

lørdag 16. februar 2013

Som en fisk på land

Må bare innrømme det, jeg er over 50 år og har knapt satt mine bein i en stoffbutikk før. Så det var en ny opplevelse for meg å skulle kjøpe stoff på Stoff og Stil i dag. Snakk om å føle seg som en fisk på land. Nå er butikker generelt ikke helt det store for tiden, synet mitt er ennå ikke noe særlig å skryte av. Spesielt ikke inne i butikker og sentere, der legger det seg akkurat som en hinne over øyenene og jeg føler jeg vaser rundt i skoddeimen. Hensikten med mitt besøk på dette eldoradoet for sykyndige var å finne stoff til to puter som jeg skal sy på putekurs hos fineste Anne på landet i morgen.

 Som dere kanskje skjønner så er ikke akkurat symaskinen og jeg bestevenner, selv om den har fulgt med meg i ca 30 år. Jeg gikk faktisk et sykurs for en mannsalder siden, da guttene mine var små. Da sydde jeg bukse og jakke til dem, og jammen en brokadevest til hver også, men det ble med det. Siden har symaskinen kun blitt brukt til å legge opp gardiner, men nå skal det bli andre boller for Anne skal lære meg å sy puter.
Men tilbake til mitt besøk på Stoff og Stil, jeg virret som sagt rundt som en halvblind høne med min kjære på slep. Han følte seg om mulig ennå mer som en fisk på land enn meg. Hvor vanskelig kan det egentlig være å finne stoff til to små puter?? Veldig vanskelig spør du meg, det var jo ca en million stoffer der i all slags farger og kvaliteter. Jeg endte til slutt opp med tre forskjellige stoffer som jeg da jeg kom hjem fant ut at ikke passet inn i fargene til noenting her hjemme. Jeg tror nok at neste gang jeg forviller meg ut til Stoff og Stil så må jeg ha med meg en støttekontakt.

Uansett, jeg gleder meg veldig til kurs i morgen, da skal jeg sitte rundt dette bordet sammen med et par andre damer som heller ikke er så vel bevandret i sykunsten. Må si jeg er veldig spent på resultatet.

Alle bilder lånt av Anne på landet.

Ha en fortsatt flott helg. 

Klem fra Kari


søndag 10. februar 2013

Om hud og hår

Det er morsdag og fastelaven, her kan det ikke meldes om hverken roser eller fastelavensboller. Derimot kan det meldes om Rosacea, som hører veldig fint ut, men som definitivt ikke er noe å trakte etter. Rosacea er en hudsykdom som rammer ganske mange og er en slags betennelstilstand i huden. Spesielt panne og kinn er utsatt. Jeg som alltid har hatt ferskenhud hadde ganske lenge gått å irritert meg over et parti i pannen som var rødt og irritert med kviselignende utslett. Etterhvert bredte det seg også utover på ene siden av nesen. Fryktelig irriterende og jeg ble helt avhengig av foundation, jeg som knapt brukte noen form for sminke annet enn til fest før. Jeg byttet hudpleieprodukter flere ganger, men ingenting hjalp, det ble vel heller bare verre. 

Da vi var på Las Palmas i julen fikk jeg det for meg at jeg skulle ta manikyr, det er jo slikt man gjerne gjør i syden for der er det jo så mye billigere. Like ved hotellet vårt var det en hudpleiesalong og jeg tok en tur inn dit for å få manikyr. Nå ble denne manikyren en selsom opplevelse, dyrt var det også og veldig uprofesjonelt utført. For å si det slik, jeg kunne gjort det bedre selv, og det de sa skulle koste 18 euro kostet plutselig 49 euro da jeg skulle betale. Salongen var også forferdelig rotete, skitten, ja direkte uapetittlig og hadde jeg vært litt tøffere av meg så hadde jeg snudd i døren. Men det var visst en mening med at jeg skulle inn der likevel, for damen som tok manikyr på meg hengte seg veldig opp i mitt røde utslett og fortalte meg at jeg hadde Rosacea. Da falt liksom puslebitene på plass. Da jeg kom hjem googlet jeg på nettet og fant ut at alt stemte, så akkurat der kunne nok damen sine saker.
Jeg var hos lege for noen uker siden, der ble mistanken bekreftet og jeg ble satt på en tremåneders antibiotikakur. Jippi liksom, to ganger for dagen skal jeg svelge en pille som er omtrent umulig å få ned. Ikke kan jeg ta den sammen med mat, så nå har jeg alarm på kl. 10.00 og kl. 20.00 hver dag slik at jeg skal huske å ta faenskapet. På toppen av det hele gjør pillene meg trøtt og uopplagt også.Antibiotikabehandlingen er forresten omstridt, det er slett ikke sikkert den hjelper i hele tatt, men jeg skal nå prøve disse 3 månende og se om det blir bedre.
 Jeg var også en tur til hudpleier. På Kjerstis Hudpleie i Bergen fikk jeg fantastisk god hjelp og gode råd. Jeg ble fortalt at når man har Rosacea er less more, peeling f.eks er bannlyst og kun den mildeste hudpleie bør brukes. Jeg ble sendt hjem med en stor flaske Ultracalming cleanser fra Dermalogica og en dagkrem i samme merke. Dessuten fikk jeg vite at også foundation gjorde vondt verre, noe jeg forresten hadde mistanke om fra før, men hva skal man gjøre da for å kamuflere rødheten??? De flinke damene der hadde svar på det også de, og jeg fikk grundig innføring i hvordan jeg skulle sminke meg med mineralsminke. Jeg gikk ut derfra noen tusen kroner fattigere, men med mye ny kunnskap om Rosacea. Og nå etter å ha brukt produktene i et par uker er jeg kjempefornøyd, huden er babymyk og sminkingen går som en lek. Selvfølgelig har jeg fremdeles røde partier i huden, men "kvisene" har forsvunnet. Mineralsminken dekker dessuten veldig godt uten at det ser unaturlig ut.

Så hvorfor skriver jeg om dette på en interiørblogg?? Jo fordi jeg vet at Rosacea er veldig utbredt, faktisk har 10% av befolkningen denne hudlidelsen i større eller mindre grad. Kanskje mine erfaringer kan hjelpe noen, bruker man feile produkter så gjør man bare vondt verre. Mye annet spiller også inn, sol, stress, mat, alkohol, faktisk en liste så lang som et vondt år. Jo mer kunnskap man har om Rosacea og hva man  reagerer på jo bedre er det. 

Nå ble det ikke skrevet så mye om hår i denne bloggposten da, men shampoo kan også gjøre vondt verre om man har Rosacea, så mild shampoo uten parabener er det beste. Jeg bruker Alvelands shampoosåpe, den er mild og god mot både hår og hodebunn. 

Ny uke, nye muligheter. Ha en flott ny uke alle sammen,

Klem fra Kari



søndag 20. januar 2013

Å ta seg vann over hodet

Å ta seg vann over hodet er faktisk ganske deilig, spesielt når man ikke har fått gjort det på en stund. Da mener jeg det helt bokstavelig, for i dag var første gang jeg fikk meg en skikkelig dusj og fikk vasket håret ordentlig på en uke. Det er liksom ikke helt det samme å kun dusje fra haken og ned. Takk og lov at det er noe som heter tørrshampoo, den funket overraskende bra.Grunnen til at jeg ikke har fått ta vann over hodet i uken var at jeg tok en laseroperasjon på mandag og da man være svært forsiktig med å få vann eller noe som helst annet på øynene første uken. Det eneste man må få på øynene er øyedråper, de skal man til gjengjeld ta på 5 ganger om dagen, først en sort og 10 minutter etterpå skal man ta en sort til.Og sånn går nu dagan.
Nå skulle jeg ønske jeg kunne si at jeg ser som en ørn, men det gjør jeg altså ikke. Mandag kveld etter at ubehaget og sviingen hadde gitt seg så jeg faktisk helt klart, jeg var overlykkelig. Men akk hvor lenge var Eva i Paradis?? Tirsdag var tåkesynet på plass igjen. Riktignok ser jeg litt bedre, men ikke på langt ned slik jeg burde. Nå har jeg blitt fortalt at det kan ta et par uker før jeg merker full effekt og at også antibiotikadråpene kan gjøre synet slørete. Så det er vel bare å krysse fingre og håpe på at falkeblikket kommer. 
Ellers har det faktisk skjedd litt her i uken, men ikke noe bloggbart. Vi har satt i gang prosjekt bad, dvs vi har informert borettslaget om hva vi har tenkt å gjøre på badet og jeg har også snakket med min gamle arbeidsgiver i VVS bransjen, nå venter jeg på et tilbud fra dem.
Dessuten gikk vi i går til innkjøp av både veggoppheng og lydanlegg med verdens minste høytalere til TV. I går kveld så vi på "Hver gang vi møtes" og for en forskjell. Lyden var bare helt fantastisk i forhold til det den var før. Med i pakken var også en blue ray spiller, så nå kan vi både se filmer og spille alle CDene våre på TV. Ikke det at jeg tror CDer kommer til å bli spilt særlig ofte, vi har jo tilgang til det meste på Wimp. Dessverre fikk vi ikke hengt TVn på veggen, vi manglet gipsskruer. Det var med skruer til både tre og betong, men selvfølgelig ikke til gips. Men dingsen har nå kommet i hus, så får vi se når den kommer opp. Da blir det nok et blogginlegg fra Tv kroken om ikke alt for lenge.

Fin ny uke til dere, her i Bergen er det fremdeles et fantastisk vintervær, sol og akkurat passe kaldt.

Klem fra Kari

mandag 26. november 2012

Da julen kom til Askøy

Det er 22 desember, 4 små nisser er blitt husløse og er på desperat jakt etter et nytt sted å bo. Det koselige huset deres i byen skal rives, nå har de reist ut på landet der de en gang kom ifra for å prøve lykken. Slitne, sultne og motløse vandrer de rundt i Åsebøskogen, det begynner å mørkne og det er kaldt.

  
 Plutselig møter de Rasmus Reinsdyr der ute i skogen. Rasmus Reinsdyr har slått seg ned i skogen etter han ble pensjonistrein. Før i tiden, før han gikk av med AFP var han lederreinen til selveste julenissen.
Med god hjelp av Rasmus Reinsdyr og hans gode venninne Kloke Ugle finner de små nissene et nytt sted å bo. 
Ja her er altså jeg som fru Mortensen sammen med de som har vært min familie den siste tiden.
Nissene slår seg ned i huset til familien Mortensen, men akk familien Mortensen er langt ifra så blide som på bildet her. Faktisk er de ikke blide i det hele tatt, men skikkelig sure og kranglevorne, og på toppen av det hele hater de både julen og alt som minner om jul. Som Lillenissen snart oppdager så har de ikke engang en adventskalender i huset.
Nå er gode råd dyre, for det er jo allerede 22 desember og de har slett ikke tid å finne et nytt sted å bo. De må rett og slett prøve å få familien Mortensen i julestemning, slik at de kan få risengrøt med smørklatt på, pepperkaker og julsegodter.
Heldigvis får de god hjelp av Kloke Ugle som finner råd for det meste i den store Kloke Boken sin. Lillejulaften klarer de med list og lempe å få både datteren i huset og fru Mortensen i julestemning. Pepperkakeduften sprer seg i huset til stor glede for nissene og til fortvilelse for herr Mortensen.
Ved hjelp av julemusikk får de også husets gitarspillende tenåringssønn Petter i julestemning, nå gjenstår det bare å få overtalt Mortensen selv til å feire julaften. 
Det går hardt for seg når både nissene og fru Mortensen, Petter og Karen setter alle kluter til for å få husets herre i julestemning. Så hardt går det for seg at herr Mortensen til slutt kollapser på sofaen. Og mens han ligger der helt utslått ser resten av familien og nissene sitt snitt til å pynte til jul, nissefar selv kommer inn med det fineste juletre og til applaus fra en fullsatt sal tennes juletrelysene.

 Med hjelp fra barna i salen klarer de til slutt å vekke Mortensen fra den dype søvnen. Og under over alle juleundere, Mortensen er slett ingen julehater likevel, han simpelthen elsker julen og spesielt juletreet. 

Nissefar inviterer barna opp på scenen, så danser alle sammen rundt juletreet. Barneøynene tindrer og aller mest tindrer de på barna som er så heldige å få holde nissefar i hånden når de går rundt treet. 

Og snipp, snapp, snute juleeventyret er slett ikke ute. 

Stykket heter opprinnelig Da julen kom til Mosegården og er skrevet av Birgit Lingquist og Inge Post. 
Oversatt fra Dansk av Kjersti Fluge Aaland

Alle foto tatt av vår sufflør Kjersti.



torsdag 18. oktober 2012

Glad som en lerk(e)

Et lite livstegn fra meg, må innrømme det akkurat nå er interiør ikke det jeg tenker mest på. For å si det som det er så tenker jeg overhodet ikke på interiør i det hele tatt. Nå er det full rulle i ny jobb, kjempegøy og hektisk. Nå er jeg tilbake i den bransjen jeg kan. Same, same but different. Føles godt å faktisk være til nytte og være noenlunde selvgående bare etter et par dager. Der jeg jobbet før var vi bare 5, der jeg jobber nå er det ca 25 og jeg koser meg glugg ihjel. Utrolig kjekke kolleger og godt miljø.

 På toppen av det hele har vi nå også begynt å øve på julestykket som skal spilles i november. Heldigvis har jeg en ganske liten rolle, men det skal jo like fullt øves. Det ligger en hektisk måned foran meg nå så det blir nok ikke så veldig mye blogging fremover.
Det er en stor overgang dette, jeg har tross alt vært mer eller mindre uten jobb i over et år. Kanskje ikke rart jeg er glad som en lerke. 

Lerkegrenene på bildene fikk jeg av skjønne Liven da hun var på luch hos meg for noen uker siden. Jeg fikk også lyng i en kjempetøff betongpotte, lys og servietter av fineste Lappeline på den samme lunchen, 

Nå skal det det blir utrolig godt med helg. (Lenge siden jeg har kunnet si det)

Klem fra en sliten, trøtt og veldig fornøyd Kari

tirsdag 25. september 2012

Små og store gleder

 Ja nå har jeg igrunnen veldig mye å glede meg til. Igrunnen har jeg gledet meg til i kveld også en stund, for i kveld har jeg vært på spa kveld med 6 venninner. Vi har badet i boblebad, tatt badstu og steambad, fått ansiktsrens og maske og så har vi skravlet og drukket te. Litt spent nå på hvordan det går i kveld/natt siden jeg er allergisk mot klor, men pytt, pytt blir jeg dårlig så skal jeg uansett ikke på jobb i morgen. Så for en gangs skyld en fordel med å være arbeidsøker.
I morgen skal jeg riktignok å se Stereo med Dagfinn Lyngbø, det har jeg også gledet meg til lenge. Har hørt at showet er utrolig bra og at folk har både ledd og grått. Jeg må nok ta med lommetørkle for om folk som ikke kjente Dagfinns far gråter når han minnes faren, hvordan vil da ikke jeg reagere jeg som var en nær venn av ham?
Til helgen er det interiørmesse og jeg har meldt meg på bloggefrokosten på lørdag. Kjempespennende. :) Mandag neste uke har jeg bedt et par bloggevenninner på lunsj, tenker det blir kjempekoselig. 
Om ikke lenge står tur til Jerusalem for døren, egentlig har jeg vært litt lunken til denne turen. Faktisk har jeg aldri drømt om å reise til Israel, men nå begynner jeg å glede meg. Det blir sikkert en spennende tur. 
Vel hjemme igjen blir det fotokurs på Staples. 

 Kurset er skreddersydd, og NIB-jentene har kunnet komme med akkurat den "bestillingen" de ønsket seg til et fotokurs.
// Manuelle innstillinger:  Iso, blender og lukkertid
// Hvordan ta bilder i høst  -og vintermørke
// Hvilke objektiver er relevante for en interiørblogger
// Bruk av stativ
// Hvitbalanse
// Bruk av ekstern blitz og lysforhold

Såvidt jeg forsto er det flere plasser igjen så titt innom NIB så ser dere hvordan dere kan melde dere på.

 I oktober blir det også teaterøvinger, vi skal ta opp igjen nissestykket vi begynte å øve på i fjor, men som ble avlyst pga dødsfall. Hvilken rolle jeg skal ha, se det vet jeg ikke ennå, enten skal jeg være nissepike eller så skal jeg være mor i huset. Haha jeg er som poteten og kan brukes til alt. I november har jeg meldt meg på putekurs hos Anne på landet, så nå skal jeg lære å sy puter selv. Dessuten blir det mer øving og forestillinger i november. 

Så som dere skjønner her er det mye å glede seg til framover. 

I dag har jeg forresten lagt opp og hengt opp gardinene, nå ble det litt mer hjemmekoselig i stuen. 

Fortsatt fin uke til alle. 

Klemmer

fredag 14. september 2012

Vi er hva vi spiser

ADVARSEL: Dette er et innlegg som ikke handler noe særlig om interiør. 
I dag tenkte jeg å være litt personlig og ta opp et tema som har opptatt meg i det siste, et tema jeg vet opptar mange av dere der ute i Blogglandia, nemlig temaet mat, helse, kropp og vekt. Jeg velger å skrive dette fordi mange av dere sliter med smertet og ondter som det er vanskelig å få bukt med. Har dere tenkt på at det vi spiser faktisk kan forverre eller endog være årsak til dette? Til og med mat man anser for å være sunn.

For en stund siden leste jeg om en diett på en blogg jeg følger, bloggeren hadde vært mye plaget av smerter og skrev at denne dietten hadde minsket smertene hennes betraktelig. Nå er jeg igrunnen og har alltid vært stort sett frisk, men da hun også skrev at hun var blitt varmere på bena da fanget hun min interesse. Jeg har alltid vært veldig kald på bena, kanskje dette kunne være noe for meg??? 

Til å begynne med hørtes denne dietten ut som en skjebne verre enn døden for ikke skulle man spise sukker eller søtningstoffer i noen form, ikke kornprodukter av noe slag, ingen alkohol og skrekk og gru heller ingen melkeprodukter, en del tilstningsstoffer skulle man også holde seg unna. Det at man heller ikke skulle spise belgfrukter (bønner, linser o.l.) tok jeg derimot med knusende ro. Men hva spiser du da spurte jeg, hun svarte at hun spiste mye grønnsaker, litt frukt, kjøtt, fisk, nøtter og egg og at hun igrunnen ikke savnet noe. Jeg fikk en link til programmet og kunne lese følgende: 

Certain food groups (like sugar, grains, dairy and legumes) could be having a negative impact on your health and fitness without you even realizing it. Are your energy levels inconsistent or non-existent? Do you have aches and pains that can’t be explained by over-use or injury? Are you having a hard time losing weight no matter how hard you try? Do you have some sort of condition (like skin issues, digestive ailments, seasonal allergies or fertility issues) that medication hasn’t helped? These symptoms may be directly related to the foods you eat – even the “healthy” stuff. So how do you know if (and how) these foods are affecting you?

Jeg hadde jo egentlig både det ene og det andre problemet her, vanskeligheter med å gå ned i vekt bl.a. Dessuten hadde jeg også i noen måneder slitt med oppblåsthet og halsbrann (digestive ailments), sesongallergi har jeg også. 

 Så jeg bestemte meg rett å slett å prøve, det var snakk om 30 dager uten de før nevnte matvaregrupper. 30 dager er jo ikke lenge, selv om det akkurat da føltes som et halvt liv. Men vet dere, de 30 dagene føk avgårde som en vind og jeg kan med hånden på hjertet si at det var veldig få ganger jeg savnet noe. Det at jeg fort merket resultater var også med på å gjøre de 30 dagene til en lek. Oppblåsthet og halsbrann forsvant dag 1, fire (4!!) kilo forsvant også i løpet av den måneden. Og selv om jeg ikke egentlig føler energinivået er så mye større så har jeg jo satt igang prosjekter som jeg har kvidd meg til lenge, så kanskje jeg har fått mer energi likevel. Hva allergien gjelder så har jeg ikke merket noen forskjell, men jeg går jo uansett på allergimedisin og den funket før jeg begynte på dietten også. Jeg spiste mye god mat, jeg var mett fram til neste måltid, jeg lærte veldig mye om mat, jeg finleste innholdsfortegnelsene for å finne ut hva jeg kunne spise. Visste dere f.eks at mye av kjøttproduktene (bl.a. bacon)vi spiser inneholder sukker??? Eller at mye av pålegget vårt er tilsatt sulfitter som er et allergen som bl.a. kan fremkalle astma. Jeg gjorde en grundig research på hjemmesidene til forskjellige produsenter før jeg gikk på butikken å handlet. Heldigvis er Norge ikke like ille som andre land så f.eks bacon uten sukker får man både på Rema og Rimi. Jeg har lest amerikanske blogger om temaet og ser at der er det verre å finne det i vanlige butikker.

Nå er det snart 2 uker siden jeg fullførte mitt WHOLE30 program, og man skulle jo tro at det første en dedikert sjokoladeelsker som meg kom til å gjøre var å løpe rett i sjokoladehyllen. Det gjorde jeg også, jeg sto der å så på all sjokoladen og fant ut at det igrunnen ikke fristet likevel. Jeg har til dags dato bare spist 4 små ruter av en 70% sjokolade jeg har hatt liggende i skuffen en stund. Det jeg gledet meg mest til å innføre igjen etter de 30 dagene var gresk youghurt, rødvin og tro det eller ei havregrøt. Gresk youghurt har jeg spist et par ganger, rødvin har jeg også drukket, men havregrøt har jeg ennå ikke spist. Faktisk har jeg ikke spist noen kornprodukter etter jeg fullførte programmet, det har bare ikke falt seg slik.

Nå er dette ikke noen hokuspokus diett, men den kan endre synet ditt på mat både fysisk og psykisk, for den psykiske avhengigheten er ofte like sterk som den fysiske. Om du gjennomfører de 30 dagene med ren mat så kan du få noen skikkelig aha opplevelser når du gjeninnfører de matvaregruppene som har vært utelukket de 30 dagene. Mange opplever å bli dårlig når de gjeninnfører en eller flere av de forskjellige matvaregruppene, derfor er det lurt å innføre en og en ting for å se om det er noe man er overfølsom mot. Jeg fikk veldig hodepine dagen etter jeg spiste gresk youghurt første gang, så ventet jeg noen dager og prøvde å spise det igjen, da gikk det heldigvis helt fint.

Min plan fremover er å holde meg mest mulig til dette nye matregimet, jeg savner jo ingenting og er mett og fornøyd. Jeg skal ikke være helt "nazist" slik som jeg måtte være de 30 dagene. Når jeg er på besøk hos noen eller er ute å spiser så skal jeg spise det jeg vil, men i hverdagen skal jeg prøve holde på de gode vanene. Fordi jeg fortjener det. :)

Men så det store spørsmålet: Har jeg blitt varmere på bena??? Njaaaa igrunnen ikke, kanskje neste gang.... Jeg kommer nok til å gjennomføre flere slike omganger med WHOLE30

Så om du har smerter eller ondter, er sukkeravhengig eller har problemer med å gå ned i vekt selv om du spiser sunt hvorfor ikke prøve dette? Det kan faktisk hjelpe, jeg er strålende fornøyd med mine resultater. Det er helt gratis, og er ikke skadelig, på nettsiden finner du en del hjelpemidler som er lure å skrive ut, handleliste og måltidsliste (meal template), dessuten er det også et forum på sidene du kan få gode tips. Et annet tips er å gjennomføre det en måned du vet det ikke er spesielt mye selskapelighet på programmet.

Ønsker dere alle en riktig god helg, de av dere som har klart å følge med så langt iallefall. :)

Klem fra Kari


tirsdag 5. juni 2012

Helt utslått, men såååå fornøyd

Festen er over og for meg ble det århundrets fest, alt var over all forventning. Jeg ønsket meg noen kulturelle innslag og det fikk jeg til gangs både musikk, sang og monologer ble framført til stor glede for meg og for mine 40 fantastiske gjester. Min kjære bandt det hele sammen på storartet vis og jeg tror jeg smilte fra øre til øre hele kvelden, ja faktisk har jeg ikke sluttet å smile ennå.

Festen var ikke mer enn vel over før forkjølelsen kom som kastet på meg. Jeg som ikke har vært syk på to år ligger nå helt utslått med høy feber og nesen i fatle. Så om noen av dere savner mine kommentarer på innleggene deres så er det altså grunnen. Har heller ingen bilder fra det ferdig dekkede bordet å vise dere.  Vi hadde egen festfotograf og vi har av naturlige grunner ikke vært å fått lastet ned bildene ennå. Det eneste bilde jeg kan vise foreløpig er av velkomstdrinken. 

Takk til alle som var med å gjøre kvelden til en festkveld av dimensjoner, det kunne rett og slett ikke blitt bedre. 

Klem fra Kari



torsdag 17. mai 2012

En alternativ 17 mai

Nå har jeg tittet innom en del blogger, jeg har sett vakkert dekkede 17 mai bord, noen har hatt champagnefrokost (som forresten høres helt fantastisk ut), noen har bakt kaker i rødt hvitt og blått, de fleste har gått i tog eller sett på tog. Her i Bergen har det vært en begredelig dag rent værmessig, så vi valgte rett å slett å bli i hjemmets lune rede. Det ble en sen frokost med fenalår og eggerøre mens vi så på barnetogene på TV. Jeg har sett Poirot på TV, min kjære har sett ishockey. Rømmegrøten fra Fjordland ble varmet i mikroen og fortært sammen med spekemat. Til dessert blir det jordbær med fløte, det tar vi i kveld for vi ble stappmette etter rømmegrøten. Vi er iallefall tradisjonell i matveien om ikke annet. Er det andre som i likhet med oss ikke har gjort noe som helst i dag?

Om været hadde vært bedre så hadde vi nok tatt turen inn til sentrum og sett på prosesjonen som det heter i Bergen. 17 mai toget i Bergen er nemlig litt spesielt, for vi har to tog som går. Hovedprosesjonen er det ene, nesten et lite minikarneval med kostymer og ablegøyer. Der har studenter og andre organsisajoner frie tøyler og det er premie for beste innslag. Det andre toget er Flaggtoget som er det mer tradisjonelle barnetoget.

 Og så har vi buekorpsene da, de går i begge togene (tror jeg da). Som ekte Bergensjente banker hjertet mitt veldig for buekorps generelt og for Nygårds Bataljon spesielt. Ingenting gir meg mer 17 maifølelse enn når buekorpene kommer marsjerende med sine soldater og slagere. Når trommevirvlene lyder mellom byens hus og blankpussede sko tramper taktfast på brosteinen ja da fryder jeg meg som en liten jentunge. Ingenting er så sjarmerende som en liten bauekorpssoldat med litt for stor uniform som prøver konsentrere seg om å marsjere i takt. Ingenting er mer stilig enn en bauekorpssjef i full mundur stolt marsjerende foran sine "menn" og ingen musikk i verden er tøffere enn trommemarsjene som slagerne med taktfast presisjon fyller Bergensgatene med.
Å nå angrer jeg nesten på at vi ble hjemme i dag, for jeg hadde jo nesten glemt hvor fantastisk det er med 17 mai i Bergen. Neste år skal jeg til byn å se buekorpsene og det uansett vær og føreforhold!!!

Alle bildene er lånt fra nettet. Nygårds bataljon, bauekorpset nærmest mitt hjerte.

Ha en fortsatt fin 17 mai og gratulerer med dagen.

Klem fra Kari

fredag 27. april 2012

En duft av lavendel

Da er den første sommerplanten kommet i hus her, kunne bare ikke motstå å plukke med meg hjem en lavendelplante da jeg var på butikken her om dagen. Enn så lenge skal den få stå på salongbordet, jeg våger ikke sette den ut riktig ennå.

Puter er en greie jeg aldri helt får til, men ingen kan si jeg ikke prøver. På Princess fant jeg skjønne putetrekk med stjerner på, 3 fikk bli med hjem. En billig fornying av sofakroken for de kostet bare 79 pr. stk. 

Hadde ikke trodd de hadde gått sammen med de stripete jeg hadde fra før, men det gjorde de altså. Synes det ble riktig koselig i sofakroken nå. Stars and Stripes med litt alternative farger.

Egentlig synes jeg bildelisten og speilet henger for høyt oppe, men det våger jeg nesten ikke si til min kjære. Veggen bak er av betong og ser snart ut som rene sveitserosten, hull i hull. Grunnen til at det henger så høyt er at vi (les min kjære) var redd for at folk skulle slå hodet i hyllen, men egentlig tror jeg ikke vi kjenner noen som er så høye. Jaja nå får det henge slik, planen er å pusse opp stuen en gang om ikke alt for lenge. Dvs, jeg kunne tenkt meg det, min kjære synes den ser helt strålende ut slik den er. 

Litt nytt på jobbfronten, tror jeg har glemt å fortelle at jeg hadde siste dag i rørleggerbransjen rett før påske. Jeg hadde såkalt 50% stilling der, men siden ting ikke gikk helt som de trodde satt jeg å tvinnet tommeltotter mye av tiden. Og de bestemte seg for at istedenfor å prøve å satse på butikken skulle de heller legge den helt ned. Jeg var egentlig bare glad til da de tilslutt kom å sa at de egentlig ikke hadde bruk for meg, for jeg hadde lurt en stund på jeg hvorfor jeg egentlig var der. Men som alltid før, når en dør lukkes åpnes det en annen. I dag har jeg vært på jobbintervjuv til en 100% stilling,. Riktignok bare et prosjekt ut året, men om jeg er heldig så kan jeg få en fot innenfor oljebransjen som dokumentkontroller og da åpnes plutselig mange nye dører. Så om alt går min vei nå, så kan jeg være i full jobb igjen allerede onsdag neste uke. 

Ønsker dere alle en riktig god helg, de sier at det skal bli vårlig og fint framover nå, våger vi håpe på det?? 

Klem fra Kari