lørdag 3. januar 2015

Bryllup og julefeiring på den andre siden av jordkloden

Riktig godt nyttår til dere alle. Jeg skrev i mitt forrige blogginnlegg at julen kom til å bli annerledes for oss. 18 desember satte vi oss på flyet og fløy halve jorden rundt, til Fillipinene. Det ble mildt sagt en svært så annerledes julefeiring. Vi holder fremdeles på å fordøye inntrykkene og opplevelsene fra turen. Grunnen til at vi reiste til Fillipinene var at min sønn skulle gifte seg der nede og gift ble han til gangs. 
Selve bryllupet ble holdt på Mount Malarayat Golf og country club, et enormt anlegg som ligger vel en time fra Manila. Eller en time og en time, vi brukte nesten tre timer på turen fra flyplassen. Vi bodde på hotellet her i en uke og ble behandlet som grever. Desverre fikk vi fire dager med regn og kraftig vind, så alt ble litt annerledes enn vi hadde forespeilet oss. I området rundt golfklubben var det ikke så mye annet å gjøre, dessuten ble vi frarådet å gå utenfor området alene, det er mye fattigdom og kriminalitet på denne delen av Fillipinene. Vi spøkte litt med at vi var blitt plassert i et luksusfengsel. 
Trafikken på Fillipinene er nesten verdt et blogginnlegg i seg selv, der var det anarki som rådet, vi klarte ikke å se at noen fulgte en eneste trafikkregel, vikeplikt var et ukjent fenomen, rundkjøringer og trafikklys like så. Det var egentlig bare om å gjøre å kjøre på og håpe på det beste. Da jeg spurte sjåføren vår om det var påbudt med sikkerhetsbelte fikk jeg bare et rart blikk tilbake. Kanskje ikke så rart når syn som dette var helt vanlig der nede. 
                            
Bryllupet var en påkostet affære, det var så mange involverte i kulissene at jeg mistet helt oversikten. Vi hadde madam bryllupsplanleggeren, en bryllupskoordinator, en make up artist og hans medhjelper, hva medhjelperen egentlig gjorde var meg en gåte, det eneste jeg så han gjorde var å holde en rettetang et par minutter. Foruten var det ennå en sminkør som sminket brudepikene.  Det var påkledere og ikke minst var det er helt kobbel med film og kamerafolk som foreviget hvert sekund av dagen. På hotellrommene mens de gjorde seg i stand var det fotosessioner av både brud og brudgom og før festen var omme hadde teamet laget en fantastisk film fra dagen. 
Make up artisten var profesjonell og han sminket og ordnet håret både på bruden og på oss mødrene. Så nå har jeg for første gang i mitt liv blitt sminket med air brush sminke, huden ble perfekt og sminken ellers ble også veldig bra. I håret fikk jeg et flott smykke, jeg følte meg veldig fin og da den sjarmerende lille ringbæreren kom å sa at jeg var beautiful ja da var dagen min reddet. Brudens kjole var en drøm, jeg har sjelden sett vakrere kjole. Den ble forresten behørig fotografert før bruden fikk den på seg, de hadde den på en byste som de bar rundt og fotograferte flere steder på anlegget. 
                                  
                              
    
Og om det var mange involvert i kulissene så var det nesten like mange som var involvert i selve seremonien. Det var som i norske brylluper forlovere og brudepiker, forutenom var det også en liten gutt som var pengebærer, en ringbærer, to småjenter som var lysbærere, dessuten seks vitner/sponsorer som skrev under på papirene nøye overvåket av forloverne. Og om det ikke var nok så var det også to unge par som skulle henholdsvis legge et slør over brudeparet og legge et tau over dem for å binde dem sammen. Også alle foreldrene var involvert, vi fulgte våre respektive barn opp løperen. Selve vielsen var en besynderlig seanse holdt av en dommer. Han talte i det vide og brede om Fillipinske lover, om hvor mange års fengsel man kunne få om man f.eks var utro eller om man slo sin ektefelle. Han holdt på i nesten en time og vi tenkte at dette var slik det ble gjort på Fillipinene. Det viste det seg at det ikke var, for da vi snakket med den Fillipinske familien etterpå viste det seg at en borgerlig vielse der nede er forholdsvis lik den norske. 

                              

Og så var det selve bryllupsfesten,veldig annerledes enn hva vi er vant til.  Den var kort og hektisk med en visevert som mest av alt minte meg om Gok, han fra "How to look good naked" vet dere, tenk dere ham på speed, da har dere viseverten. Brudeparet ble plassert på en scene med kulisser som minte om er hjem og alle bryllupsgjestene skulle behørig fotograferes med dem både en og flere ganger. Det hele ble avsluttet med et fyrverkeri og klokken ni på kvelden var festen slutt. Eller kanskje det var da den begynte, for da kom vinen fram og vi norske festet til langt ut de små timer sammen med noen av de Filipinske gjestene som også bodde på hotellet. 
                            
Julaften feiret vi hos min svigerdatters familie, det var veldig koselig og veldig annerledes enn vi er vant til på tross av at vi etter brudens ønske hadde med oss pinnekjøtt. Det falt forresten godt i smak hos familien og hver eneste pinne ble fortært. Ute på terrassen var karaokeanlegget koblet opp og vi sang karaoke så det ljomet før vi fikk omvisning i husene til to av brudens brødre som hadde bygget seg noen flotte hus like i nærheten av foreldrene. Nesten alle søsknene jobber i utlandet så etter Fillipinske forhold er de ganske velholdene. 
                               
    
Første juledag reiste vi videre til en øy som heter Palawan, men det er en helt annen historie. Vi kom hjem nyttårsaften midt på dagen, trøtte som strømper etter å ha reist i over 30 timer. Klokken syv om kvelden la vi oss og sov oss gjennom hele nyttårsfeiringen, så nyttårsaften ble også helt annerledes enn den pleier. 

Helsen er heldigvis bedre og mandag skal jeg begynne å jobbe 50%, jeg krysser fingre og håper det går bra. 

Fin ny uke til dere alle.