tirsdag 11. september 2012

Mormors hus

Jeg satte nesten teen i vrangstrupen i dag da jeg tittet innom Finn.no og fant mormors hus til salgs. Det huset som min mor og hennes søsken vokste opp i, det huset der vi barnebarna, 20 i tallet, elsket å være. Der løp vi opp og ned trappene og skremte vannet av hverandre i den skumle kjelleren. Mormor hysjet på oss, mens bestefar var med på leken.
 Dette sjarmerende huset ligger like utenfor Bergen sentrum, går du i 5 minutter kommer du til byens mest trafikkerte veikryss. Noe som virker helt ufattelig når man tar avstikkeren opp i denne lille gatestumpen som heter Pinnelien. Etter min mening den vakreste gaten i hele Bergen by, men jeg er vel gjerne forutinntatt. Jeg husker da jeg var liten og mamma sa at nå skulle vi i Pinnelien, jeg var veldig spent på dette stedet, er det mange pinner der lurte jeg. Fantasien jobbet livlig på veien, og så var det bare til mormor og bestefar vi skulle.
 Husker jeg følte meg skikkelig snytt.
 Og nå er altså mormors hus til salgs, det er lite som minner om mormor igjen, her er vegger revet, dører flyttet, jeg kjenner meg knapt igjen. Omtrent det eneste som står der det sto da vi tråkket våre barnesko her er ovnen. Den gangen var det koksovn som sto der, jeg husker bestefar var nede i den skumle kjelleren og hentet koks.
 
 Kjelleren er ikke så skummel nå lengre, der sengen står tror jeg det var det en bod, i den hadde bestefar kanarifugler. Han drev med oppdrett av kanarifugler og veggene var dekket av fuglebur. Han var veldig stolt av fuglene sine og vi måtte alltid inn der å se på dem. En gang jeg var med fant han en død fugl i et av burene, det hadde jeg mareritt om i lange tider.

Badet var også i kjelleren, det ser ut til å være på samme plass fremdeles. Jeg turde aldri gå alene på do der og vet at flere av kusinene mine var like redde som meg. Kan tro de store fetrene syntes vi var pysete, og de likte å skremme oss enda mer. På badet sto et stort badekar med grønne løveføtter og sisternen hang på veggen med en lang snor i. Det var iskaldt i kjelleren året rundt såvidt jeg kan huske.
Veggen mellom kjøkken og stue er revet, spiskammerset som lå i enden av kjøkkenet der dere kan se det lille vinduet på venstre side er også borte. Spiskammeret var så spennende syntes vi barnebarna. På kjøkkenet var det også to slagbenker som vi elsket å titte oppi.
 Her er bilde fra de gode gamle dager, den gangen mormor levde og spiskammeret ennå var intakt. Mormor hadde alltid fine stivede gardiner og pyntehåndkleet på veggen bak henne henger på kjøkkenet mitt i dag.
Soverommet til mormor var også spennende for en liten jente, jeg husker kommoden med speil der lå det et håndspeil og mormors fine børste. Mormor hadde langt mørkt hår til hun var langt opp i 80 årene og jeg var så fascinert når hun tok ut hårnålene og lot det flomme nedover ryggen. Dette er ikke mormors soverom, men soverommet til en av mine onkler. 
I kroken til venstre sto radiokabinettet med platespiller der bestefar spilte 78 platene sine for oss. Oppå radiokabinettet sto en mekanisk ape som slo cymbalene sine sammen når den ble trekt opp. Den hadde min onkel som var sjømann tatt med seg fra en av sine mange turer. I stuen her var det også en praktfull spisetue, der spiste vi mange gode måltider. Mormor var en racer på kjøkkenet og aldri glemmer vi vel mormors kjøttkaker eller mormors lapskaus. På veggen ved siden av vinduet på høyre side sto en flott gammel skjenk, der hadde bestefar furunålsdropsene sine i en skuff.
Det var en liten tur i barndommens rike, mange gode minner har jeg fra dette huset og denne hagen. Syrinbuskene i hagen er borte nå, sikkert også mormors bed som hun var så stolt av. 

Og nå kan dere kanskje tenke dere at jeg hadde hatt lyst å kjøpe mormors hus. Ja det hadde jeg absolutt kunnet tenkt meg, men ikke til enhver pris. Med en prisantydning på nærmere 4 mill + fellesutgifter på nærmere 4000 i måneden så er nok mormors hus alt for dyrt. Det skulle hun visst mormoren min, hun som var en nøktern sjel som måtte snu og vende på hver en krone.

Alle bildene er fra Finn.no.

Klem fra Kari

19 kommentarer:

  1. Så skjønt hus, ser veldig koselig ut fra utsiden også :) men for en pris a gitt.. her får man stoooore boliger for den prisen!

    Ha en fin kveld,
    Klemmer fra Jatte:)

    SvarSlett
  2. Kjempe fint hus....og her kunne jeg også bodd tro jeg. Et skjønt hus og fint strøk både før og
    nå......Pinnelien hørte jeg også mye om da jeg var liten ....men husker ikke helt hvorfor .
    Fin kveld til deg
    Klem

    SvarSlett
  3. Å så fint skrevet Kari, du er flink å huske detaljer, fikk meg en liten reise i barndommen ;) Ja, huset var kjempestort husker jeg, mange rom, skummel kjeller iskald do og med snor å dra i - loftet var jo og et spennende sted- et eventyrlig hus med spiskammers - farmor på kjøkket som laget deilig kakao. Det jeg husker av bestefar er at han står foran kaminen med ryggen til, for å varme seg antakelig, jeg var veldig liten da han døde, og det er det bildet jeg har på minnet :) mette -

    SvarSlett
  4. Kan tenke meg du fikk en overraskelse Kari :))
    Såå nydelig det var/er,dumt mye av sjarmen inne var borte:/
    Mormoren din så skikkelig snill og god ut,flotte minner å ta vare på ♥
    Takk for kommentaren Kari,morsom du :)

    Klemmer Bente

    SvarSlett
  5. Kjekt å vere med på reisa di i barndomens rike :)
    Fint hus og truleg god adresse gjer prisen høg.

    Fin kveld til deg !

    SvarSlett
  6. Helledussen for et nydelig hus!!! Men tror kansje det var litt
    mer kos i dine barndoms år der:))
    Historien din ligner nesten på min som jeg minnes min mormor....Hun gikk
    alltid med tutt i håret og en gang så jeg når hun tok ut spennene...hjelpe meg
    -håret rakk ned til hoftene:)))
    Det var tider det:))
    Tusen takk for hyggelig kommentar hos meg, og ja, det går jo fort mot jul...
    Ha en kos kveld!
    Klem fra Janne

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var nok koseligere da, nå er det litt for sterilt etter min smak. Men enkelt å litt kos og varme der igjen. Håper de som kjøper det har sansen for det. :)

      Slett
    2. Hei Kari. Jeg er oppvokst i pinnsvin og var i mormors hus og fikk se på fuglene i kjelleren. Da jeg ble voksen og fikk barn kjøpte jeg mormors hus etter at mormor falt fra. Jeg gjorde mye med huset men beholdt den gamle stilen. Solgte det for femten år siden da barna flyttet ut. Nå er det ikke til å kjenne igjen?

      Slett
  7. Åh...for et koselig hus!!

    SvarSlett
  8. Så fantastisk nydelig hus, Kari ღ
    Kan tenke meg at det var koselig
    når du var på besøk her da du var
    liten ღ - godt vi har minner...
    Utenpå er huset veldig sjarmerende
    men syns inne at det var litt
    sterilt ja :) Det ble også veldig
    fint med dine vinduskarmer og lister
    under her ღ og kjempefint bidrag til
    NIBs konkurranse :) Ønsker deg en
    fortsatt fin uke, stor klem fra Mette

    SvarSlett
  9. Så koselig skrevet om mormors hus..
    Kan tenke du skvatt litt.
    Huset er jo bare så koselig..
    men jeg tenker nok det var enda koseligere inni da du var liten.
    Nydelig bilde av mormor på kjøkkenet..
    Klem fra Anne

    SvarSlett
  10. åååå, takk for eventyrfortellingen Kari! SÅ herlig.
    Og med alle de koselige minnene, ja så lever mormorhuset i beste velgående i hjertet ditt det!
    Huset var fint nå også det, men sjelen har du tatt med deg.

    Og så så flink du har vært å male?? Helt utrolig hva det gjør når furukarmer blir hvite:9
    Og jeg stemmer for bare en gardinlengde:)
    Fra neste uke av, ser det ut til at dagene mine skal bli litt mer normale...Kommer gjerne på lunsj en dag:)

    KLEM fra meg til deg!

    SvarSlett
  11. HEI KARI:)
    JEG BLIR HELT MATT !
    FOR ETT HUS!
    SÅ GØY ATT DU FORTELLER DENNE HISTORIEN:)
    HUSET VAR NÅKK MYE VAKKRERE I DEN TIDEN!
    JEG SYNST DE VAR GJORT FOR MODERNE NÅ!!
    JEG LEGGER MEG TIL Å FØLLER VDEG LIKTE BLOGGEN DIN SÅÅ GODT:)
    KLEM FRA ELI:)

    SvarSlett
  12. Så fint hos deg!Tittet innom via en annen blogg-masse fint å lese.legger meg til som følger!:)Hilsen Else Britt:)

    SvarSlett
  13. Heeey, er det eg som sitter på bordet der?
    Jeg husker ikke farfar da han døde mens eg fremdeles var veldig ung, men har noen svake minner om huset og om farmor. Dog ringte dine inngående beskrivelser veldig få bjeller. Husker hagen og stuen, men ikke noe annet enn det :-(

    Hilsen Fetter Eirik

    SvarSlett
  14. Ja det er deg,knusebedårende var du. :) Synes ikke det er det minste rart det ikke klinger noen bjeller hos deg, du er tross alt 10 år yngre enn meg og var ikke gamle karen da mormor/farmor kom på sykehjem. Bestefar husker du iallefall ikke siden han døde 4 år før du ble født. :)

    SvarSlett
  15. Da jeg så det øverste bildet tenkte jeg at "Det der MÅ da være i Bergen". Ingen hus er så vakre som gamle Bergenshus *Lykke*

    Sitter her med tårer i øyekroken etter en veldig koselig og rørende skildring av dine barndomsminner knyttet opp mot mormors hus. Det er nok ikke lett å måtte se huset annerledes enn det var slik du kjente det.

    Men tidene forandrer seg jo, og vi pusser jo opp boligene våre, vi også. Og der har det jo også vært barnebarn en gang, som har gode minner om hvordan ting så ut før. Og nye barnebarn vil en dag komme i våre hjem og huske det når de blir voksen:)

    Klem fra Christine

    SvarSlett
  16. Hei Kari

    Jeg fikk denne linken tilsendt fra min bror i SVERIGE. Utrolig morsom. Det var nemlig jeg som kjøpte huset av etter din mormor. Er født og oppvokst i gaten der og har slitt mine barnesko i strøket. Vi barna i gaten var ofte innvitert inn for å se på fuglenen i kjelleren. Men jeg har også andre minner såsom at fiskene på torget kunne snakke :-). Din morfar var jo buktaler. Jeg restaurerte hele huseT men beholdt den gamle stilen. Det var et eventyrhus å pynte utenfor til jul og ellers i året, med røtter tusser og troll :-). Huset ble solgt igjen for 15 år siden da mine barn var flyttet ut og huset ble for stort. Jeg kjenner heller ikke igjen huset i dag. Dette var utrolig koselig. Min mor bor fremdeles i området. Hun har hatt sitt barndomshjem i tilsvarende hus og kan nok fortelle mye mer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Nina, dette var da utrolig artig, skikkelig moro å skrive blogg når det kommer slike tilbakemeldinger. Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg kan nå deg, men håper du leser dette og at du følger med på bloggen min.For dette må jo blogges om ganske snart. Jeg husker godt huset de første årene etter mormor flyttet på sykehjem, det var alltid så fint pyntet utenfor og så koselig ut, du må tro vi fulgte med. :) Mange ganger gikk jeg gjennom Pinnelien og var veldig nysgjerrig på hvordan huset så ut innvendig.

      Slett