Dagen i dag er en av de tyngste i Norsk etterkrigshistorie, vi sitter her som lammet foran TV og klarer ikke helt fatte hva som har skjedd. Vi klarer ikke helt å fatte at en mann har hatt nok ondskap i seg til å ikke bare bombe sønder og sammen regjeringskvartalet, men også til å skyte og myrde minst 85 unge mennesker. Massakre er vel det riktige ordet. Vi har sett lignende på nyhetene fra Amerika, skolemassakrer og vi har vært rystet langt inn i sjelen. Ingen hadde vel trodd at noe slikt noen gang kunne skje i vårt fredelige lille hjørne av verden. Vi har vondt for å fatte at 650 norske ungdommer plutselig befant seg i noe som mest av alt minnet om en skrekkfilm, minst 85 av dem kommer aldri tilbake og de overlevende vil for alltid ha sår i sjelen og mareritt om timene i helvete jaget av en kaldblodig morder med automatvåpen.
Today is the sadest day in Norwegian history since WW2. I think most of is paralysed in front of the TV, we can hardly understand what has happened. We can hardly understand that one man has been evil enough to kill so many people in cold blood. Young people, teenagers and young adults. We can not comprehend that about 650 young persons suddenly were in the middle of something we can compare to a horror movie. At least 85 of them will never come back, the others have to live with the horrible images in their mind forever. They will have nightmares forever about the hours they spent in hell chased by a coldblooded murderer.
Vi tenner lys i dag i hele landet, vi tenner lys i sorg, vi tenner lys for alle dem som så urettmessig har blitt berøvet livet, vi tenner lys for dem som har mistet sine kjære på grusomste måte. Vi tenner lys for oss selv fordi vi føler oss så maktesløse og ved å tenne lys så gjør vi i det minste noe.
We light our candles today, we light them in deep sorrow, we light them for all of those who lost their lives, we light them for all of those who lost their loves ones in such a cruel way. And we light them for ourselves because we don't know what else to do.
Og så sitter vi alle igjen med spørsmålet. HVORFOR???
And I think we all have one question. WHY????
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar