Vårt lille land

 Vårt lille land har vært rystet i sine grunnvoller siden fredag ettermiddag, vi har med skrekk og vantro fulgt med på nyhetene omtrent døgnet rundt. Vi har satt som paralyserte foran TV skjermen og prøvd å forstå dette grusomme som har hendt. Vi har tent millioner av lys både i hjemmene våre, rundt på offentlige plasser og i kirker. Mange av oss skal i kveld gå i fakkeltog, det er slik vi her i vårt lille land prøver å takle sorgen og det ubegripelige som har skjedd, det er det som er naturlig for oss. Noe annet faller oss ikke inn.

 Jeg har faktisk ikke tenkt på det før, nettopp fordi ikke noe annet faller oss inn, men verden rundt oss ser det, dette er visstnok fra en artikkel i en Tysk avis:

"Even in their deepest sorrow the norwegians don't get hysterical. They resist the hate. It is amazing to see how politicians and the whole country reacts. They are sad to the deepest thread of their souls. They cry in dignity. But nobody swears to take revenge. Instead they want even more humanity and democracy. That is one of the most remarkable strengths of that little country." 

This is a quote from a German newspaper article.

Ta vare på hverandre.