søndag 14. desember 2014

Madonna med barnet

Det er tredje søndag i advent, julen nærmer seg med stormskritt. Her i huset har det vært dårlig med juleforberedelser i år, naturlig nok siden det dumme viruset på balansenerven har slått meg mer eller mindre ut. Dessuten blir det en litt spesiell jul for oss i år, hvorfor skal dere vite når julen og året er omme. Men uansett virus eller ikke virus, det blir ikke jul uten at jeg får tatt fram min Madonna. 

                                 
Her er hun, den dyreste julepynten jeg noensinne har kjøpt. Jeg var nyskilt og hadde omtrent ikke en krone til overs, men likevel gikk jeg hen å kjøpte denne figuren som da, i 1996, kostet over 600 kroner. På et vis ble hun et symbol på mitt nye selvstendige liv. Hun har nå fått tilnavnet the fallen Madonna fordi hun for 4 år siden falt i gulvet og både hun og Jesusbarnet mistet hodet i det fatale fallet. I desember 2012 hadde jeg et innlegg om henne. Når jeg blogger fra I pad får jeg ikke til å legge ut en link, men her er iallfall webadressen til det innlegget. 
   http://mantagerhvamanhaver.blogspot.no/2012/12/the-fallen-madonna-reprise.html
                            
Hodene har nennsomt blitt limt på igjen og i år har the fallen Madonna fått selskap av en annen Madonna, hun ble kjøpt i Betlehem for to år siden, hvilket sted er vel mer naturlig å kjøpe et ikon med bilde av Madonna med barnet på? 
   
                             
Sammen med noen gamle rammer fra loftet ble dette vårt lille sakrale hjørne. Ingen av oss er spesielt religiøse, men jeg regner med at min salig farmor hadde satt pris på julepynten på det gamle bordet som en gang var hennes. 
                                
 Dårlige bilder, ja jeg vet, med mobilkamera, dårlige lysforhold og et hode som svimler får jeg det ikke bedre dessverre. 

Jeg regner ikke med det blir flere blogginnlegg fra meg før jul, så jeg benytter anledningen til å ønske dere alle en riktig god og fredfyllt jul. 

                                   Juleklem fra Kari

 

tirsdag 2. desember 2014

Det blir likar i morra

Min virus på balansenerven, på latinsk Vestibularis nevritt drar ut i langdrag. Pr i dag er jeg helt i kjelleren og strever med å se lyset i tunnelen. Utmattetheten som er en del av sykdommen har slått meg helt ut og jeg har dager der depresjonen er altoverskyggende. Det skal overhodet ingenting til for å vippe meg helt av pinnen og dagene går med til å prøve å kravle seg opp igjen fra dypet. Jeg som normalt er en psykisk sterk og positiv person er enkelte dager forvandlet til en skjelvende geleklump og en sippedokke av dimensjoner. Jeg vet at jeg bør være fysisk aktiv og jeg hadde en lang periode der jeg var ute på tur hver dag, men etter jeg fikk et skikkelig tilbakefall så har jeg gått helt i frø har rett og slett ikke klart å finne energien til å dra meg selv over dørstokken. Jeg vet jeg må og i morgon skal eg byrja et nytt og betre liv. 
                    
     
I dag fant jeg en svært nyttig webside og et lite treningsprogram som jeg skal gjennomføre hver dag. I forrige uke var jeg og legen min på møte med min arbeidsgiver, det ble foreslått at jeg skal få hjelp av ergoterapeut for å komme tilbake i jobb, håper det kommer til å fungere. Jeg har store problemer med å konsentrere meg foran en dataskjerm når jeg sitter oppreist, når jeg ligger går det bedre, så dette skriver jeg liggende på sofaen støttet opp av puter. Hvis jeg måler svimmelheten fra en skala fra en til ti så kan jeg beskrive den litt bedre. Når jeg ligger slik som nå ligger den på 2, når jeg reiser meg og går litt rundt skrues den opp på 4-5, er jeg litt mer fysisk aktiv går den opp til 6-7, men om jeg skal gjøre noe som jeg trenger å konsentrere meg om så skrues den opp på 10 og da blir det komplett umulig å konsentrere seg om noe som helst.  

Her kan dere lese mer om virus på balansenerven. 

http://www.balanselaboratoriet.no/en_vei_ut_av_svimmelheten/selvhjelpspakke/vestibularisnevritt.html

                 
Innimellom har jeg noen gode dager, i helgen f.eks hadde jeg noen dager med energi nok til å finne fram litt julepynt og skape litt julehygge i heimen. Selv om slike dager er gode så er det desto mer deprimerende å miste alt av energi og pågangsmot igjen de påfølgende dagene. I det siste har også Jon Blund glimret med sitt fravær, noe som helt sikkert ikke hjelper det minste på tilstanden. 
                
 Det blir en ond sirkel som det er vanskelig å komme seg ut av, men jeg skal klare det. I morgen skal jeg trosse svimmelhet og utmattelse og komme i gang med treningsprogrammet, nå skal jeg kravle meg ut av denne hengemyren. Min kjære skal ikke komme hjem fra jobb flere dager og finne meg som et slakt på sofaen eller hulkende i sengen.

 Jeg får si som Gjertrud i The julekalender " Det blir likar i morra" Det er jeg bare nødt til å tro.