Da julen kom til Askøy

Det er 22 desember, 4 små nisser er blitt husløse og er på desperat jakt etter et nytt sted å bo. Det koselige huset deres i byen skal rives, nå har de reist ut på landet der de en gang kom ifra for å prøve lykken. Slitne, sultne og motløse vandrer de rundt i Åsebøskogen, det begynner å mørkne og det er kaldt.

  

 Plutselig møter de Rasmus Reinsdyr der ute i skogen. Rasmus Reinsdyr har slått seg ned i skogen etter han ble pensjonistrein. Før i tiden, før han gikk av med AFP var han lederreinen til selveste julenissen.

Med god hjelp av Rasmus Reinsdyr og hans gode venninne Kloke Ugle finner de små nissene et nytt sted å bo. 

Ja her er altså jeg som fru Mortensen sammen med de som har vært min familie den siste tiden.

Nissene slår seg ned i huset til familien Mortensen, men akk familien Mortensen er langt ifra så blide som på bildet her. Faktisk er de ikke blide i det hele tatt, men skikkelig sure og kranglevorne, og på toppen av det hele hater de både julen og alt som minner om jul. Som Lillenissen snart oppdager så har de ikke engang en adventskalender i huset.

Nå er gode råd dyre, for det er jo allerede 22 desember og de har slett ikke tid å finne et nytt sted å bo. De må rett og slett prøve å få familien Mortensen i julestemning, slik at de kan få risengrøt med smørklatt på, pepperkaker og julsegodter.

Heldigvis får de god hjelp av Kloke Ugle som finner råd for det meste i den store Kloke Boken sin. Lillejulaften klarer de med list og lempe å få både datteren i huset og fru Mortensen i julestemning. Pepperkakeduften sprer seg i huset til stor glede for nissene og til fortvilelse for herr Mortensen.

Ved hjelp av julemusikk får de også husets gitarspillende tenåringssønn Petter i julestemning, nå gjenstår det bare å få overtalt Mortensen selv til å feire julaften. 

Det går hardt for seg når både nissene og fru Mortensen, Petter og Karen setter alle kluter til for å få husets herre i julestemning. Så hardt går det for seg at herr Mortensen til slutt kollapser på sofaen. Og mens han ligger der helt utslått ser resten av familien og nissene sitt snitt til å pynte til jul, nissefar selv kommer inn med det fineste juletre og til applaus fra en fullsatt sal tennes juletrelysene.

 Med hjelp fra barna i salen klarer de til slutt å vekke Mortensen fra den dype søvnen. Og under over alle juleundere, Mortensen er slett ingen julehater likevel, han simpelthen elsker julen og spesielt juletreet. 

Nissefar inviterer barna opp på scenen, så danser alle sammen rundt juletreet. Barneøynene tindrer og aller mest tindrer de på barna som er så heldige å få holde nissefar i hånden når de går rundt treet. 

Og snipp, snapp, snute juleeventyret er slett ikke ute. 

Stykket heter opprinnelig Da julen kom til Mosegården og er skrevet av Birgit Lingquist og Inge Post. 
Oversatt fra Dansk av Kjersti Fluge Aaland

Alle foto tatt av vår sufflør Kjersti.