Gult er ikke alltid kult og gammel kommode gies bort

Jeg har de siste dagene holdt på å male en liten gang mellom vår leilighet og naboens. Den har irritert meg lenge irrgul som den var. Gult er definitivt ikke alltid kult, og nå man så sper på med knallblå dører så blir det hakket verre.

 Denne gangen ble malt en gang på slutten av 90 tallet (og ja, jeg er den skyldige), fargen heter forresten Bekkeblom om noen skulle syntes den var skikkelig kul likevel. :) Til mitt så hadde vi den gang brune tredører, da passet det sånn noenlunde greit. Men da de blå dørene kom ja da kunne vi bare sette i gang å synge: Du gamla du fria. Denne gangen er et stebarn her i boretsslaget, det er en slik i hver etasje, de fleste er gusjegrønnbrune og det har de vært siden blokkene ble bygget på 70 tallet. Alle andre fellesarealer har fått en ansiksløftning både en og to ganger, bortsett fra denne mellomgangen.

 Det var på tide å ta malekosten i egne hender, malingen betalte heldigvis borettslaget. Så bye bye 90 tall og hello 2012. Fargen heter kalk og er en av årets nye fra Jotun. Plakaten skal egentlig ikke henge der, jeg har planer om å lage et stort hjerte av bjørkegrener, må bare komme meg ut i skogen først. Ikke så lett her i Beren for tiden, for det ene øyeblikket skinner solen og i neste pøser det ned. Dessuten er jeg litt usikker på om det er for tidlig å lage et slikt hjerte, kanskje trærne må miste litt flere blader først. Noen som vet??

 Her er innsiden av døren, den har fått et par strøk med helblank maling i fargen Elegant. På en blogg (husker ikke hvilken) så jeg kranser av eukalyptus, syntes det var veldig dekorativt, så jeg laget en selv her om dagen.

Ikke akkurat kjempeproff, men selvgjort er velgjort. 

Så over til kommoden som skal gies bort. Når man står slik ute å maler så møter man på naboene og praten går da gjerne om oppussing og interiør. Den ene naboen min er en skjønn gammel dame på over 90, hun har altså denne kommoden som hun ikke har plass til. Kommoden er håndlaget av hennes onkel, visstnok hans svenneprøve som møbelsnekker. Hun synes det er fælt å kaste den, så jeg tilbød meg å hjelpe henne med å prøve å få gitt den bort på Finn. Den er ikke akkurat pen der den står og skuffene er også trutnet så den må nok ha litt tid inne i varmen igjen før de går seg til igjen. Men jeg ser for meg at den kan bli riktig så fin i de rette hender og med litt kjærlig omsorg. Så om noen her i Bergensområdet vil adoptere denne lille kommoden så gi meg en lyd. 

Målene er: Lengde 74 cm, høyde 69 cm, dybde 44 cm

Takk for alle fine kommentarer på kjøkkeninnleggetog hjertelig velkommen til nye følgere. Stor stas. 

Klem fra Kari