Bloggefrokosten

På vei til bloggefrokosten kjente jeg det, jeg hadde tatt på meg feil truse, eller undikk som vi kaller det for her i Bergen. Istedenfor å sitte stramt og fint over magen krøllet den seg nedover og la seg som en rull slik at magen ble hengende over. En skikkelig ubehagelig følelse og overhodet ikke noe særlig flatterende. På toppen av det hele oppdaget jeg plutselig også at jeg hadde glemt å sminke meg. Kan vel si at jeg ikke følte meg noe særlig vel da jeg ankom Grieghallen for å spise frokost med ca 100 medbloggere. Jeg ble vist inn i et mørkt og litt trist rom, det var ikke et telys i sikte, og ingenting vitnet om at det hadde vært en eneste interiørblogger i nærheten. 

Jeg hadde regnet med å være en av de eldste på frokosten, så stor var min forbauselse da det krydde av gamle damer med permanentkrøller og storblomstrede kjoler. Damene var hyggelige de, men jeg hadde ikke hørt om en eneste av bloggene, men en av dem hadde heldigvis hørt om min. I rommet var det også fem menn, de satt rundt et rundt bord og drakk rødvin av store glass. Tilstede var også en tenåringsgutt med langt fett hår og masse kviser, og som ikke det var nok hadde stakkaren også noen svære kanintenner. Jeg så meg litt fortvilet rundt etter et kjent fjes, men fant ingen. Ingen Magdalena, ingen Monica og hvor i all verden var Emmeline, skulle ikke hun gjøre come back?. Og hvor i all verden var frokosten??? Jeg var både sulten og tørst, men det varte og rakk og vi så ikke snurten av noe mat. Ikke så jeg snurten av en eneste goodie bag heller.....

Jeg begynte bli ganske utålmodig og gikk for å prøve å finne noen som arrangete dette. I døren møtte jeg på en dame med langt, brusete, rødlig hår ikledd en afghanerpels i samme farge som håret. Hun nikket til meg, jeg nikket tilbake. I et annet rom satt det enda en gjeng med permanentkrøller, de hadde fått mat og rosevin. Jeg spurte om noen av dem visste hvor jeg kunne finne en av arrangørene da svarte en at jeg nettopp hadde møtt Fru Fly i døren.

Da jeg gikk tilbake til det andre rommet hadde maten endelig kommet, men den var også nesten oppspist, tilbake lå kun en halv skive med roastbiff. Heldigvis var det mer rosevin og jeg strakte ut hånden for å ta et glass da jeg hørte en forferdelig uling....

Det var vekkerklokken som ringte.

Jeg ankom Grieghallen et par timer senere, nysminket og med en undikk som oppførte seg helt eksemplarisk. Magdalena og Monica var der, det var også Emmeline, maten, champagnen og goodiebagene. Fru Fly hadde hverken rødt hår eller afghanerpels, jeg så heller ikke snurten av han med kanintennene.

Puh..

Hvordan det egentlig var på bloggefrokosten kan dere sikkert lese om i et utall andre blogger. :)  Dessverre ble dette et blogginnlegg uten bilder, jeg fant faktisk ikke et eneste bilde av han med kanintennene eller av Fru Fly med afghanerpels.