Mormors hus

Jeg satte nesten teen i vrangstrupen i dag da jeg tittet innom Finn.no og fant mormors hus til salgs. Det huset som min mor og hennes søsken vokste opp i, det huset der vi barnebarna, 20 i tallet, elsket å være. Der løp vi opp og ned trappene og skremte vannet av hverandre i den skumle kjelleren. Mormor hysjet på oss, mens bestefar var med på leken.

 Dette sjarmerende huset ligger like utenfor Bergen sentrum, går du i 5 minutter kommer du til byens mest trafikkerte veikryss. Noe som virker helt ufattelig når man tar avstikkeren opp i denne lille gatestumpen som heter Pinnelien. Etter min mening den vakreste gaten i hele Bergen by, men jeg er vel gjerne forutinntatt. Jeg husker da jeg var liten og mamma sa at nå skulle vi i Pinnelien, jeg var veldig spent på dette stedet, er det mange pinner der lurte jeg. Fantasien jobbet livlig på veien, og så var det bare til mormor og bestefar vi skulle.
 Husker jeg følte meg skikkelig snytt.

 Og nå er altså mormors hus til salgs, det er lite som minner om mormor igjen, her er vegger revet, dører flyttet, jeg kjenner meg knapt igjen. Omtrent det eneste som står der det sto da vi tråkket våre barnesko her er ovnen. Den gangen var det koksovn som sto der, jeg husker bestefar var nede i den skumle kjelleren og hentet koks.

 

 Kjelleren er ikke så skummel nå lengre, der sengen står tror jeg det var det en bod, i den hadde bestefar kanarifugler. Han drev med oppdrett av kanarifugler og veggene var dekket av fuglebur. Han var veldig stolt av fuglene sine og vi måtte alltid inn der å se på dem. En gang jeg var med fant han en død fugl i et av burene, det hadde jeg mareritt om i lange tider.

Badet var også i kjelleren, det ser ut til å være på samme plass fremdeles. Jeg turde aldri gå alene på do der og vet at flere av kusinene mine var like redde som meg. Kan tro de store fetrene syntes vi var pysete, og de likte å skremme oss enda mer. På badet sto et stort badekar med grønne løveføtter og sisternen hang på veggen med en lang snor i. Det var iskaldt i kjelleren året rundt såvidt jeg kan huske.

Veggen mellom kjøkken og stue er revet, spiskammerset som lå i enden av kjøkkenet der dere kan se det lille vinduet på venstre side er også borte. Spiskammeret var så spennende syntes vi barnebarna. På kjøkkenet var det også to slagbenker som vi elsket å titte oppi.

 Her er bilde fra de gode gamle dager, den gangen mormor levde og spiskammeret ennå var intakt. Mormor hadde alltid fine stivede gardiner og pyntehåndkleet på veggen bak henne henger på kjøkkenet mitt i dag.

Soverommet til mormor var også spennende for en liten jente, jeg husker kommoden med speil der lå det et håndspeil og mormors fine børste. Mormor hadde langt mørkt hår til hun var langt opp i 80 årene og jeg var så fascinert når hun tok ut hårnålene og lot det flomme nedover ryggen. Dette er ikke mormors soverom, men soverommet til en av mine onkler. 

I kroken til venstre sto radiokabinettet med platespiller der bestefar spilte 78 platene sine for oss. Oppå radiokabinettet sto en mekanisk ape som slo cymbalene sine sammen når den ble trekt opp. Den hadde min onkel som var sjømann tatt med seg fra en av sine mange turer. I stuen her var det også en praktfull spisetue, der spiste vi mange gode måltider. Mormor var en racer på kjøkkenet og aldri glemmer vi vel mormors kjøttkaker eller mormors lapskaus. På veggen ved siden av vinduet på høyre side sto en flott gammel skjenk, der hadde bestefar furunålsdropsene sine i en skuff.

Det var en liten tur i barndommens rike, mange gode minner har jeg fra dette huset og denne hagen. Syrinbuskene i hagen er borte nå, sikkert også mormors bed som hun var så stolt av. 

Og nå kan dere kanskje tenke dere at jeg hadde hatt lyst å kjøpe mormors hus. Ja det hadde jeg absolutt kunnet tenkt meg, men ikke til enhver pris. Med en prisantydning på nærmere 4 mill + fellesutgifter på nærmere 4000 i måneden så er nok mormors hus alt for dyrt. Det skulle hun visst mormoren min, hun som var en nøktern sjel som måtte snu og vende på hver en krone.

Alle bildene er fra Finn.no.

Klem fra Kari