Et øyeblikk

Søndag kveld, ute har det vært snøstorm og vi har vært veldig glade for at vi slettens ikke var nødt til å bevege oss utenom en dør i dag. Inne er det lunt og godt, sport på TV og knekkebrød i ovnen. På kjøkkenet står løkblomstene og bærer bud om vår. 

Vi kommer nok ikke utenom øynene mine i dag heller, noen av dere er kanskje spent på hvordan det går. Det er igrunnen ikke så stor forandring, jeg går fremdeles rundt i dimman her. Underlig følelse igrunn å ha gått fra +3 til -1, for det er det jeg er akkurat for øyeblikket, altså nærsynt. Ikke ante jeg at de som er nærsynt med bare -1 er så dim på synet, så det har jo vært en aha opplevelse. Jeg har vært på kontroll igjen, en skikkelig grundig en denne gangen også, konklusjonen er at ingenting er galt, men at jeg mest sannsynlig reagerer på antibiotikadråpene jeg må dryppe øynene med 3 ganger om dagen. For saken er den at om morgenen ser jeg ganske bra på vei til badet, på vei ut fra badet etter øyedrypping da er alt i dimman igjen. Så jeg må nok belage meg på å være nærsynt en uke eller to til.

Jeg fortalte sist jeg hadde vært på kontroll at jeg famlet rundt i halvblinde for å få fatt i perleblomstene på bildet over her. Denne gangen var jeg ikke like blind da jeg gikk ut, men de som så meg etterpå lurte nok alikevel på meg. Siden jeg var nå i byen gjorde jeg noen småærend før jeg dro hjem. Det hadde jeg nok ikke gjort om jeg hadde ant hvordan jeg så ut. Jeg var bl.a innom den samme blomsterbutikken som jeg var sist, denne gangen for å kjøpe en annen løkblomst og en rosebukett. Jeg syntes ekspeditøren så litt rart på meg, men tenkte ikke videre over det.

Da jeg var innom Lush for å kjøpe meg en ny dagkrem og litt andre velværeprodukter, kastet jeg et blikk på meg selv i speilet, og grøss og gru, jeg så jo ut som Draculas datter, jeg var helt rød (eller igrunnen mer oransje) både på og rundt øynene. Grunnen var at på kontrollen hadde jeg fått øyenene dryppet med et fargestoff, og så hadde jeg ikke sett meg i speilet før jeg forlot klinikken. Dere kan tro jeg var snar med å finne fram solbrillene og komme meg på bussen hjem. Haha ikke til å forundres over jeg fikk noen rare blikk der jeg strente rundt i byen med knall oransjerøde pandaøyne. Godt jeg er nærsynt da slik at jeg ikke har fått med meg alle forundrede blikk. 

En ny uke ligger ubrukt foran oss, mon hva den kan bringe? En ting jeg gleder meg til er å få besøk av min barndomsvenninne Hilde. Vi har ikke sett hverandre på flere år, og de gangene vi har møttes har vært i forbifarten på gaten. Og nå har vi altså en lunsjavtale og det er mye pga bloggen at det kom i stand.Så ennå en positiv bieffekt med å blogge. 

Øsnker dere alle en flott ny og kreativ uke.