Sommerbordet

I dag har min kjære busdag og i den anledning ble bordet dekket i går da vi inviterte på tapas. Selve bordekkingen var ikke planlagt på forhånd, den tok meg omtrent 5 minutter, men må si meg veldig fornøyd med resultatet.Det gamle brettet som vi nå har funnet ut er et vaskebrett fungerer utmerket også i sommerlig sammenheng og er utvilsomt et favorittdekorasjonselement her i huset.

 På kjøkkenveggen henger det gamle pyntehåndkleet fra mormors hus, det var dette som inspirerte meg til å pusse opp kjøkkenet slik det er nå, måtte rett og slett bare ha et kjøkken som passet til pyntehåndkleet. :) Mormors hus var til salgs i september i fjor og da skrev jeg et innlegg om det. Det kan dere finne HER. 

En av tingene som er moro når man blogger er at man helt plutselig kan få overraskende kommentarer, det fikk jeg her om dagen nettopp på innlegget om mormors hus. Her er kommentaren som dukket opp i mailboksen min:

Hei Kari

Jeg fikk denne linken tilsendt fra min bror i SVERIGE. Utrolig morsom. Det var nemlig jeg som kjøpte huset av etter din mormor. Er født og oppvokst i gaten der og har slitt mine barnesko i strøket. Vi barna i gaten var ofte invitert inn for å se på fuglene i kjelleren. Men jeg har også andre minner såsom at fiskene på torget kunne snakke :-). Din morfar var jo buktaler. Jeg restaurerte hele huset men beholdt den gamle stilen. Det var et eventyrhus å pynte utenfor til jul og ellers i året, med røtter tusser og troll :-). Huset ble solgt igjen for 15 år siden da mine barn var flyttet ut og huset ble for stort. Jeg kjenner heller ikke igjen huset i dag. Dette var utrolig koselig. Min mor bor fremdeles i området. Hun har hatt sitt barndomshjem i tilsvarende hus og kan nok fortelle mye mer.

Dette syntes jeg var så artig, tenk en som har bodd i huset og som til og med har vært i det da mine besteforeldre bodde der hadde klart å finne frem til blogginnlegget mitt av alle ting gjennom sin bror i Sverige. En som faktisk har klarere bilde av min bestefar enn det jeg har,  ja er det ikke forunderlig? Jeg husker jo godt hvor fint det alltid var pyntet utenfor huset da denne damen bodde der. Jeg gikk forbi det mange ganger og lurte på hvordan det så ut inne etter huset var pusset opp. Nå er jeg og Nina som hun heter venner på Facebook, så kanskje jeg får se bilder av hvordan det så ut inne da hun bodde der.

Og nettopp dette gjør at det fortsatt er moro å blogge, selv om det går trått nå med bloggingen og jeg føler det er lite interessant jeg har å komme med, så får man en liten boost av en slik kommentar. Da har det jeg skrev om betydd noe for iallefall et menneske og bare det er jo verd det ikke sant? 

Fin ny uke til dere alle, her skinner solen i dag og vi har hatt en lat dag på altanen. 

Klem fra Kari