På landet

Da jeg var liten hadde vi hytte på landet. Påsken var ofte første gang på hytten etter vinteren, da satte vi oss på bussen med alt vårt pikk og pakk og reiste på landet. Jeg husker ennå disse busturene på smale og svingete veier som det rene marerittet, bilsyk som jeg alltid ble. Hytten vår lå litt avsider ute på et nes, vi måtte gå igjennom beitemarker der både kalver og sauer beitet. Ofte måtte vi gå flere turer for å få med oss alt, for det var jammen ikke lite vi dro på.

Jeg husker ennå lukten som var i hytten når vi åpnet den etter en lang vinter. Vi åpnet alle vinduer og hengte alle filleryene ut til lufting, så ble hytten grundig vasket og sengetøy, som vi selvsagt hadde med fra byn ble lagt på. Jeg var en dyrekjær liten pike og var snart på tur ut for å øse av min kjærlighet til alt som kunne krype og gå av firbeinte kreaturer. Det var ikke den hest, hund, katt eller oksekalv i nærheten som unnslapp min kjærlige omsorg. Og var det koppelam på en av gårdene i nærheten så var jeg ikke til å styre, da var jeg ute med tåteflasken både sent og tidlig. 

Vi solgte hytten for 10-12 år siden, egentlig i grevens tid for plutselig ble det lille neset hytten lå på veldig populært og det poppet opp hus som paddehatter, både foran og bak hytten. Hvorfor blogger jeg om hytten akkurat nå?? Jo fordi rett foran der som hytten lå er det nå et hus til salgs og bildene her er lånt fra Finn. Er det til å undres at vi trivdes på hytten, se den nyyydelige utsikten. Da vi hadde hytten var ikke de husene som dere ser taket på bygget.

Det er jo nesten så man får lyst å flytte på landet. 

Ønsker alle en riktig god påske uansett om den skal tilbringes i byen eller på landet. 

Jeg har forresten problemer med å kommentere i dag, flere som har problemer med det?? (Haha det får jeg jo ikke vite om dere ikke får til å kommentere)