Det blir likar i morra

Min virus på balansenerven, på latinsk Vestibularis nevritt drar ut i langdrag. Pr i dag er jeg helt i kjelleren og strever med å se lyset i tunnelen. Utmattetheten som er en del av sykdommen har slått meg helt ut og jeg har dager der depresjonen er altoverskyggende. Det skal overhodet ingenting til for å vippe meg helt av pinnen og dagene går med til å prøve å kravle seg opp igjen fra dypet. Jeg som normalt er en psykisk sterk og positiv person er enkelte dager forvandlet til en skjelvende geleklump og en sippedokke av dimensjoner. Jeg vet at jeg bør være fysisk aktiv og jeg hadde en lang periode der jeg var ute på tur hver dag, men etter jeg fikk et skikkelig tilbakefall så har jeg gått helt i frø har rett og slett ikke klart å finne energien til å dra meg selv over dørstokken. Jeg vet jeg må og i morgon skal eg byrja et nytt og betre liv. 

                    

     

I dag fant jeg en svært nyttig webside og et lite treningsprogram som jeg skal gjennomføre hver dag. I forrige uke var jeg og legen min på møte med min arbeidsgiver, det ble foreslått at jeg skal få hjelp av ergoterapeut for å komme tilbake i jobb, håper det kommer til å fungere. Jeg har store problemer med å konsentrere meg foran en dataskjerm når jeg sitter oppreist, når jeg ligger går det bedre, så dette skriver jeg liggende på sofaen støttet opp av puter. Hvis jeg måler svimmelheten fra en skala fra en til ti så kan jeg beskrive den litt bedre. Når jeg ligger slik som nå ligger den på 2, når jeg reiser meg og går litt rundt skrues den opp på 4-5, er jeg litt mer fysisk aktiv går den opp til 6-7, men om jeg skal gjøre noe som jeg trenger å konsentrere meg om så skrues den opp på 10 og da blir det komplett umulig å konsentrere seg om noe som helst.  

Her kan dere lese mer om virus på balansenerven. 

http://www.balanselaboratoriet.no/en_vei_ut_av_svimmelheten/selvhjelpspakke/vestibularisnevritt.html

                 

Innimellom har jeg noen gode dager, i helgen f.eks hadde jeg noen dager med energi nok til å finne fram litt julepynt og skape litt julehygge i heimen. Selv om slike dager er gode så er det desto mer deprimerende å miste alt av energi og pågangsmot igjen de påfølgende dagene. I det siste har også Jon Blund glimret med sitt fravær, noe som helt sikkert ikke hjelper det minste på tilstanden. 

                

 Det blir en ond sirkel som det er vanskelig å komme seg ut av, men jeg skal klare det. I morgen skal jeg trosse svimmelhet og utmattelse og komme i gang med treningsprogrammet, nå skal jeg kravle meg ut av denne hengemyren. Min kjære skal ikke komme hjem fra jobb flere dager og finne meg som et slakt på sofaen eller hulkende i sengen.

 Jeg får si som Gjertrud i The julekalender " Det blir likar i morra" Det er jeg bare nødt til å tro.