Split (og pine), et reisebrev

Første stopp på turen vår var Split, vi hadde bestilt rom i gamlebyen i et steinhus. Det viste seg å være turens dyreste og dårligste rom, neste gang vi reiser satser vi heller på å finne et sted å bo når vi kommer ned der. Det er ikke noe problem å få rom, liksom i Hellas står det en hel hurv med innfødte og tilbyr oss rom med en gang vi stiger av enten buss eller båt. Rom som koster det halve av hva vi betalte og gjerne med bedre standard også. Men rommet var sjarmerende det med sine rå steinvegger og som enhver dedikert interiørblogger måtte jeg jo ta et bilde av interiøret.

Men for en velkomst byen gav oss, da vi rundet hjørnet inn til gaten vår stemte et mannskor i med vakker sang. Fem flotte mannstemmer som klang så vakkert sammen. Et øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme, vi glemte nesten at vi var på vei til steinhuset vårt og sto der å lyttet andektig med tunge sekker på ryggen.  Det viste seg at gaten vår hadde et slags jubileum og på en liten scene var det musikk og underholdning hver kveld.

Split er bygget opp rundt den Romerske keiseren Diocletians palass. Bildet over er hjertet i palasset og verdens kuleste pub. Om kveldene satt vi på de røde putene som dere ser på trappetrinnene, der satt vi å nøt et glass rødvin mens en duo spilte fin musikk. Over oss lyste månen og stjernene. Riktignok var drikkevarene betydelig dyrere her enn i resten av byen, men etter norske forhold var det jo likevel billig, mener vi betalte ca 30 kroner for et glass vin.

Jammen kom ikke selveste keiseren og hans fru og ønsket oss velkommen til palasset sitt også. 

Like utenfor palasset sto denne karen her, biskop Grgur Ninski. Han er faktisk mest kjent for sin storetå.

Om man gnir på biskopens storetå og ønsker seg noe så får man visstnok ønsket oppfylt. 

Noe av det fascinerende med gamlebyen i Spit er at det er en levende by. Her bor det folk faktisk også innenfor palassmurene. Klær henger til tørk mellom bygninger som har stått der i hundrevis av år. Faktisk er palasset 1700 år gammelt og hele gamlebyen er på UNESCOS verdensarvliste. 

Split er en by vi gjerne kommer tilbake til. Denne gangen var det litt for varmt til å få med seg så veldig mye sightseeing. En langhelg på våren eller høsten hadde nok vært mer ideelt for akkurat det. Heldigvis ligger byen ved Adriaterhavet og stranden er like i nærheten, så dagene ble for det meste tilbragt der.

Det kommer flere reisebrev etterhvert, neste blir fra den vakre øyen Vis. 

Klem fra Kari