Hårfint

Jeg må innrømme det, jeg er absolutt helt håpløs når det gjelder hår og frisyrer. Jeg har ikke tall på alle de frisyrene jeg har hatt opp igjennom tidene. Jeg tror jeg må være en rastløs sjel, iallefall når det gjelder hår.

 Jeg har vært blondine, brunette, rødhåret, korthåret, langhåret, jeg har hatt glatt hår og jeg har hatt krøller. En skikkelig puddelfrisyre på begynnelsen av 80 tallet er vel skrekkeksempelet, jeg gremmes når jeg ser på de bildene i albumet. Det siste ca halvannet året har jeg hatt guttekort hår i min "naturlige" farge. Ja faktisk var det en stund min ekte naturlige farge også for jeg er så heldig at jeg ikke har fått så alt for mange grå hår ennå. Men så fikk jeg plutselig lyst å bli blondine igjen, jeg har det med det, plutselig går jeg lei og så MÅ jeg bare, 

 Denne gangen var det nok et blogginnlegg som provoserte fram hamskiftet, jeg satt å lekte meg i programmet Picmonkey med et BILDE der jeg hadde blondt hår. Haha kanskje jeg trodde at om jeg bare ble blond igjen så ville rynkene også forsvinne akkurat som de forsvant da jeg redigerte bildet i Picmonkey. For jeg hadde akkurat vært hos frisøren og farget det i min "naturlige" farge og klippet det litt, men etter at jeg hadde fått blondinen på hjernen så var det ingen vei tilbake. Frisøren min skjønte ingenting da jeg plutselig troppet opp igjen etter bare noen uker. Håret mitt var litt for kort til å få foliestriper, så hun måtte til med plasthette og hekelnål. Au au au, der satt jeg da med tårene i øynene og angret på at jeg hadde begitt meg ut på hele prosjektet. Man må virkelig noen ganger lide for skjønnheten.

Eller skjønnheten??? For da håret var vasket og tørket så jeg meg i speilet og angret meg nesten ihjel. Jeg syntes det var gult og gult er ikke noe kult iallefall ikke når det kommer til hår. Jeg fikk flashback til den gang jeg gikk på ungdomsskolen og klippet håret fra langt til guttekort, den gangen gikk jeg med lue inne i minst en uke. Min kjære syntes det var fint, men han sier jo at jeg er fin uansett (han er grei sånn) så det hjalp jo ikke så mye på. Hver gang jeg så meg i speilet så kvapp jeg skikkelig og slik gikk nu dagan. Den skjønne frisøren min sa at hun ikke kunne få det helt slik jeg ville denne gangen, men neste gang om et par måneder da skal det bli akkurat slik jeg vil ha det. Hallo et par måneder??? Med gult hår??? Jeg skal jo feire 50 års dag innimellom og tenk om jeg blir innkalt på jobbinervjuver, kan jo ikke gå på jobbintervjuv med GULT hår!!!!

Men nå begynner jeg visst å bli vant til det, for plutselig var det ikke så gult likevel. Min beste venninne som jeg hadde klaget min nød til syntes fargen var fin og hun pleier si det hun mener, dessuten fikk jeg se noen bilder som ble tatt på hennes 50 års dag og ble behagelig overrasket. Så kanskje jeg kan gå på jobbintervjuver og feire 50 års dag likevel.

Ønsker alle blondiner, brunetter, rødhårede, sorthårede og gråhårede en flott ny uke. 

Klem fra Kari