Stuen i stadig forandring

Nå har vi bodd her i huset vårt i snart 2 år og vi er stadig like fornøyde. Utsikten er fantastisk, vi har solnedgangen midt i fleisen om sommeren og skuer ellers hele året utover innseilingen til Bergen. Her seiler ærverdige Statsråd Lemkuhl forbi et par ganger for dagen, utallige turistskip, seilbåter, danskebåten, gamle trebåter og nye tupperware båter. Alltid noe å se på når vi titter ut av vinduet, en utsikt i stadig forvandling. Og stadig forvandling er stuen også i. Stuen er det rommet jeg er mest fornøyd med, den har fått sitt helt personlige uttrykk med en blanding av gammelt og nytt. Men nå har jeg jammen fått et luksusproblem for jeg vet ikke helt hvordan vi skal møblere. 

               

Egentlig var planen at salongen skulle stå slik, en ny stol fra Kremmerhuset kom i hus og jeg bestilte et konsollbord av min kjære til å ha bak sofaen. Jeg designet og han snekret, det tok sin tid før det ble ferdig. Min jobb var å male det, men jeg var jo ikke helt frisk, (sant å si var jeg mye sykere enn jeg trodde jeg var) så malejobben ble utsatt og utsatt. Til slutt ble det endelig ferdig og da syntes jeg det ble så fint at det kunne nå ikke gjemmes bak sofaen, så da ble det ommøblering. 

                

                

Bordet ble malt med trestjerners matt gulvmaling i fargen dempet sort og toppbordene ble beiset med lakkbeis i fargen mørk eik. Bordplaten på det gamle bordet fikk seg et strøk med den samme malingen, men litt usikker på hvor praktisk det er ennå i forhold til flekker så mulig jeg må male det med halvblank igjen. Jeg er om jeg skal si det selv kjempefornøyd med stylingen av konsollbordet. Ikke fullt så fornøyd med putene i sofaen. Jeg klarer liksom aldri å finne den rette miksen av puter eller få de dandert på riktig måte. Finnes det et kurs i dette?

 

                                    

Som sagt så utrolig fornøyd med det hjemmesnekrede bordet, så fornøyd at jeg har bestilt et til. Det skal vi ha ved trappegelenderet med en rustikk lampe over. Planene er klare, så gjenstår det å se når de blir satt ut i livet. Nå er jeg endelig frisk og har begynt i full jobb, veldig kjekt, men også litt tøft etter å ha vært mer eller mindre ute av drift i snart et år. 

                          

       

Ønsker dere alle en fin ny uke og følg meg gjerne på instagram momentsintimebergen er kontoen min der.                                                                                

   

Styling av leilighet

Livet er i stadig forandring og nå er nok en epoke over. Min yngste sønn, den eneste av våre tilsammen 4 sønner som bor i Bergen skal nå gjøre østlending av seg. Det kom som et sjokk på mor og jeg kan  ikke si jeg er spesielt begeistret, men sånn ble det nå engang. Det hele har kommet litt brått på og plutselig skal alt skje fort, leilighet skal selges, ny leilighet skal kjøpes. 

  

     

Min sønn er for å si det som det er ikke den ryddigste person i verden,husarbeid er ikke en hjertesak for å si det mildt,  så han fikk litt å bryne seg på når leiligheten skulle gjøres fotogen i løpet av 10 dager. Megler anbefalte å male listene  i stuen, (som var like brunbeisede nå som den dagen han flyttet inn)hvite. Vi valgte liksågodt å male veggene hvite også og stuen ble riktig så fresh med en ny grønn plante og et lite splash av rødt. 

                   

Da min sønn kjøpte leiligheten overtok han også et 500 liters akvarium som var bygget inn i en slags barløsning midt i stuen, det ble også anbefalt fjernet. Bordet som før sto på kjøkkenet ble satt inn i stuen og vi kjøpte et teppe på Ikea til å ha under spisebordet. 

                    

  Også her tilførte vi et lite splash av rødt, og hva passet vel bedre nå om sommeren enn å pynte bordet med deilige, røde moreller? 

       

Det ene soverommet som var mørkeblått med sortbeisede lister ble også anbefalt malt. Nå er det delikat i lysegrått med nytt,lyseblått sengetøy og er ikke til å kjenne igjen. Krakk, lampe og krans fikk han låne hos mor. 

   

Kjøkkenet ble bare ryddet og vasket, også her brukte vi litt rødt og vi kjøpte inn jålesalt og olje. 

                 

Skjærebrett og "krydderplante" fikk han låne av mor, her har jeg egenhendig rappet stylingideen fra skjønneste Anne på landet. 

                  

Vi kom i mål, min sønn som knapt har tatt i en malekost før har gjort en imponerende innsats. Han trengte litt drahjelp for å komme i gang og å legge opp en plan hva som måtte gjøres og i hvilken rekkefølge. Han har ryddet, kastet, malt og stått på, vi har hjulpet til så godt vi kunne. Siden jeg ikke er helt frisk så begrenset det seg hva jeg kunne hjelpe med av maling og rydding, men jeg har sammen med en god venninne tatt meg av det morsomste nemlig stylingen. Nå blir det visning på mandag, vi krysser fingre og håper innsatsen betaler seg. 

En mors interiørhjerte fryder seg når gutten er strålende fornøyd med leiligheten og nå nesten ikke har lyst å flytte likevel. 

Noen bilder er fra prospektet og noen har jeg tatt selv. 

En strålende flott sommer til dere alle. 

   

Ha det på badet

Noen ganger må jeg innrømme at jeg savner badet vi hadde i 8 etasje, der hadde vi jo fått det akkurat slik vi ville ha det. Nå har vi to bad her i huset og jeg er igrunnen ikke spesielt begeistret for noen av dem. Det store badet er helt greit med hvite fliser på veggene og grå på gulvet. Et kjempesvært hjørnebadekar fungerer for det meste som støvsamler og baderomsmøblene er upraktiske synes jeg. Drømmen er et mindre,ovalt badekar, nye baderomsmøbler med dobbel vask og helst også nye fliser, men det ligger et stykke fram før det blir prioritert.

                

Heldigvis kan man gjøre noe med enkle grep, litt inspirasjon fra instagram, nytt håndkle og en ny krakk og badet ble straks mye mer levelig. Jeg har til og med sluttet å irritere meg over det svære badekaret. 

   

Slik så badet ut i prospektet, det skulle ikke så mye til for å gjøre det litt varmere og mer innbydende. Det andre badet derimot trenger nok litt mer en et nytt håndkle, men det er en helt annen historie. 

Ønsker alle en fin helg. 

              

 

Veien blir til mens man går

Ting blir ikke alltid som man ser for seg, noen ganger blir det helt annerledes. Sofakroken vår er et eksempel på det. Etter mye prøving og feiling, flytting på møbler og fintenking falt ting plutselig bare på plass av seg selv. Sofaen ble plassert der jeg opprinnelig hadde tenkt å sette den,  nok et bevis på at man ofte bør følge sin første intuisjon. 

                      

Eller ikke helt, for min første intuisjon var at jeg ønsket meg en tempeltavle på veggen bak sofaen. Isteden ble det en litt spesiell bildevegg med en gammel bondeantikvitet i fokus, så istedenfor å bruke tusenvis av kroner på en tempeltavle brukte vi kroner null på veggdekoren.  Man tager hva man haver. Noe nytt ble det likevel, lampen kjøpte vi hos Dr.Lykke, jeg bestilte den en onsdag kveld og fredag før 12 ble den levert på døren, helt utrolig. Teppet er kjøpt på Bohus og et par nye putetrekk ble kjøpt på HM home. 

                      

                     

Rammene er fra diverse epoker, jeg hentet dem ned fra loftet, de ble fylt med bilder fra interiørblader, postkort og ordtak jeg har printet ut. Foreløpig har vi bare satt et lite bord bak sofaen, men med tiden skal vi snekre et konsollbord i sofaens lengde, i påsken kanskje. 

                       

Jeg er kjempefornøyd med hvordan sofakroken vår til slutt ble, miksen av gamle familieklenodier og moderne elementer som den tøffe Hollywood lampen synes jeg ble vellykket. Nesten litt imponert over meg selv. 

                            

Det gjenstår ennå noen småting som konsollbordet, noen lamper og en stol. Mest sannsynlig blir det en Storsele stol fra Ikea, den svarte i rotting vet dere, tror den kunne passet fint inn her. 

Ha en svimlende flott dag videre, ja jeg svimler dessverre igjen etter å ha vært veldig bra lenge. Kjedelig, men krysser fingre og håper det snart går over. 

 

   

Fornyelse med maling, marsutfordringen

NIB har i samarbeid med Jotun en marsutfordring som jeg hiver meg med på i siste liten. 

Maling er magi, noen strøk med maling kan forvandle det meste. Jeg har brukt fargen Dempet Sort til mye her i huset. Her er dører, trappegelender og flere møbler malt med den fargen. Spesielt fornøyd er jeg med spisestuen som ble totalforvandlet etter noen strøk med dempet sort. 

                    

Et bevis på at gamle møbler ikke bare kler hvitt, jeg er iallfall kjempefornøyd med at jeg våget svartmale tilværelsen litt. 

Se mange andre flotte bidrag hos NIB. 

http://norskeinteriorblogger.no/2015/03/01/mars-utfordring/ 

Ting tar tid når man lurer på hvor skapet skal stå

Ting tar virkelig tid, spesielt når helsen har skrantet en stund. Nå er jeg heldigvis på vei tilbake, selv om jeg fremdeles går rundt å svimler i perioder. Var hos en spesialist for et par uker siden og fikk vite at slik kommer det mest sannsynlig til å være i et års tid, så det er bare å smøre seg med tålmodighet. Årsaken er et ganske alminnelig forkjølesesvirus som har slått seg på balansenerven istedenfor å bryte ut som vanlig forkjølelse, det er iallfall teorien. Uansett, jeg er mye bedre og jobber nå 50%, håper på å snart være tilbake for fullt. Nok om det, nå er det interiør jeg skal skrive om. Vi er endelig (nesten)ferdige med stuen, gulvet er ferdig malt og vi har fått det meste av møbler på plass. 

                                 

      

Stuen vår er ganske stor, men litt vanskelig å møblere, så nå har jeg flyttet rundt på møbler og prøvemøblert i ukesvis. Til slutt kom jeg fram til dette resultatet. Det sorte skapet hører egentlig hjemme i spisestuen og skal tilbake dit når vi bare har fått bært opp et gammelt eikeskap opp fra soverommet. Det er fryktelig tungt så vi må få samlet sammen noen sterke karer før det kan skje.

                                   

Her er bilde av eikeskapet fra da vi bodde i 8 etage, nå skal det få komme til heder og verdighet igjen i stuen.Jeg har spurt ekspertisen, interiørdamer som vet hva de driver med og meningene har vært litt delte om det.  Så nå krysser jeg fingre og håper at det brune skapet blir fint i salongdelen, har fått beskjed om at det ikke blir bært ned igjen når det først er kommet opp. 

                               

På dette bildet som ble tatt før gulvet ble malt er det sorte skapet på sin rettmessige plass,men dere kan tro det jeg har grublet og grunnet og lurt meg halvt ihjel på om vi skulle ha det her eller der. Om det skal stå med salongen så må vi kjøpe noe nytt å ha i spisestuen og jeg er jo som dere vet litt fan av å tage hva man haver. Og vi haver jo et flott gammelt eikeskap som nå står bortgjemt på soverommet. 

                     

Nå er gulvet malt i fargen Form og jeg er veldig fornøyd med gulvet. Det var kjekt å få spisebordet på plass igjen, det har stått på kjøkkenet et par måneder. 

                     

Et par nyinvesteringer har vi også gjort, to nye tepper er kjøpt inn og også to Strandmon stoler i blått med tilhørende forskamler. Vi mangler forresten en forskammel ennå, så jeg er inne på IKEA sine sider flere ganger i uken for å sjekke om de har fått dem inn igjen.

                  

                   

Litt nytt interiør er også kommet i hus, et pledd, noen lykter og en kurv til strikketøyet (ikke at jeg strikker så mye da).  Det mangler ennå litt, noen lister og litt maling her og der, antenneledningen ligger tvers over gulvet etter at vi flyttet TVen. Noen lamper mangler vi også, vi får ta det litt pø om pø som min mor alltid sa. 

 

Vi får satse på å bli helt ferdige om ikke alt for lenge. Nye prosjekter venter, først og fremst står kjøkkengulvet for tur, det skal males i samme farge som gulvet i stuen. Badet oppe bør også få seg en liten makeover sånn etterhvert og så har jeg veldig lyst å pusse opp soverommet snart. Sånn går nu dagan, noen som kjenner seg igjen??? 

  

    

 

Bryllup og julefeiring på den andre siden av jordkloden

Riktig godt nyttår til dere alle. Jeg skrev i mitt forrige blogginnlegg at julen kom til å bli annerledes for oss. 18 desember satte vi oss på flyet og fløy halve jorden rundt, til Fillipinene. Det ble mildt sagt en svært så annerledes julefeiring. Vi holder fremdeles på å fordøye inntrykkene og opplevelsene fra turen. Grunnen til at vi reiste til Fillipinene var at min sønn skulle gifte seg der nede og gift ble han til gangs. 

Selve bryllupet ble holdt på Mount Malarayat Golf og country club, et enormt anlegg som ligger vel en time fra Manila. Eller en time og en time, vi brukte nesten tre timer på turen fra flyplassen. Vi bodde på hotellet her i en uke og ble behandlet som grever. Desverre fikk vi fire dager med regn og kraftig vind, så alt ble litt annerledes enn vi hadde forespeilet oss. I området rundt golfklubben var det ikke så mye annet å gjøre, dessuten ble vi frarådet å gå utenfor området alene, det er mye fattigdom og kriminalitet på denne delen av Fillipinene. Vi spøkte litt med at vi var blitt plassert i et luksusfengsel. 

Trafikken på Fillipinene er nesten verdt et blogginnlegg i seg selv, der var det anarki som rådet, vi klarte ikke å se at noen fulgte en eneste trafikkregel, vikeplikt var et ukjent fenomen, rundkjøringer og trafikklys like så. Det var egentlig bare om å gjøre å kjøre på og håpe på det beste. Da jeg spurte sjåføren vår om det var påbudt med sikkerhetsbelte fikk jeg bare et rart blikk tilbake. Kanskje ikke så rart når syn som dette var helt vanlig der nede. 

                            

Bryllupet var en påkostet affære, det var så mange involverte i kulissene at jeg mistet helt oversikten. Vi hadde madam bryllupsplanleggeren, en bryllupskoordinator, en make up artist og hans medhjelper, hva medhjelperen egentlig gjorde var meg en gåte, det eneste jeg så han gjorde var å holde en rettetang et par minutter. Foruten var det ennå en sminkør som sminket brudepikene.  Det var påkledere og ikke minst var det er helt kobbel med film og kamerafolk som foreviget hvert sekund av dagen. På hotellrommene mens de gjorde seg i stand var det fotosessioner av både brud og brudgom og før festen var omme hadde teamet laget en fantastisk film fra dagen. 

Make up artisten var profesjonell og han sminket og ordnet håret både på bruden og på oss mødrene. Så nå har jeg for første gang i mitt liv blitt sminket med air brush sminke, huden ble perfekt og sminken ellers ble også veldig bra. I håret fikk jeg et flott smykke, jeg følte meg veldig fin og da den sjarmerende lille ringbæreren kom å sa at jeg var beautiful ja da var dagen min reddet. Brudens kjole var en drøm, jeg har sjelden sett vakrere kjole. Den ble forresten behørig fotografert før bruden fikk den på seg, de hadde den på en byste som de bar rundt og fotograferte flere steder på anlegget. 

                                  

                              

    

Og om det var mange involvert i kulissene så var det nesten like mange som var involvert i selve seremonien. Det var som i norske brylluper forlovere og brudepiker, forutenom var det også en liten gutt som var pengebærer, en ringbærer, to småjenter som var lysbærere, dessuten seks vitner/sponsorer som skrev under på papirene nøye overvåket av forloverne. Og om det ikke var nok så var det også to unge par som skulle henholdsvis legge et slør over brudeparet og legge et tau over dem for å binde dem sammen. Også alle foreldrene var involvert, vi fulgte våre respektive barn opp løperen. Selve vielsen var en besynderlig seanse holdt av en dommer. Han talte i det vide og brede om Fillipinske lover, om hvor mange års fengsel man kunne få om man f.eks var utro eller om man slo sin ektefelle. Han holdt på i nesten en time og vi tenkte at dette var slik det ble gjort på Fillipinene. Det viste det seg at det ikke var, for da vi snakket med den Fillipinske familien etterpå viste det seg at en borgerlig vielse der nede er forholdsvis lik den norske. 

                              

Og så var det selve bryllupsfesten,veldig annerledes enn hva vi er vant til.  Den var kort og hektisk med en visevert som mest av alt minte meg om Gok, han fra "How to look good naked" vet dere, tenk dere ham på speed, da har dere viseverten. Brudeparet ble plassert på en scene med kulisser som minte om er hjem og alle bryllupsgjestene skulle behørig fotograferes med dem både en og flere ganger. Det hele ble avsluttet med et fyrverkeri og klokken ni på kvelden var festen slutt. Eller kanskje det var da den begynte, for da kom vinen fram og vi norske festet til langt ut de små timer sammen med noen av de Filipinske gjestene som også bodde på hotellet. 

                            

Julaften feiret vi hos min svigerdatters familie, det var veldig koselig og veldig annerledes enn vi er vant til på tross av at vi etter brudens ønske hadde med oss pinnekjøtt. Det falt forresten godt i smak hos familien og hver eneste pinne ble fortært. Ute på terrassen var karaokeanlegget koblet opp og vi sang karaoke så det ljomet før vi fikk omvisning i husene til to av brudens brødre som hadde bygget seg noen flotte hus like i nærheten av foreldrene. Nesten alle søsknene jobber i utlandet så etter Fillipinske forhold er de ganske velholdene. 

                               

    

Første juledag reiste vi videre til en øy som heter Palawan, men det er en helt annen historie. Vi kom hjem nyttårsaften midt på dagen, trøtte som strømper etter å ha reist i over 30 timer. Klokken syv om kvelden la vi oss og sov oss gjennom hele nyttårsfeiringen, så nyttårsaften ble også helt annerledes enn den pleier. 

Helsen er heldigvis bedre og mandag skal jeg begynne å jobbe 50%, jeg krysser fingre og håper det går bra. 

Fin ny uke til dere alle.